Jeg utdannet meg i voksen alder og startet min yrkeskarriere i 2003. Siden da har jeg jobbet ved samme barneskole og har i hovedsak vært lærer på mellomtrinnet. Dette skoleåret er jeg kontaktlærer for 3. trinn, et stort sprang for en typisk mellomtrinnslærer. Samtidig som jeg startet opp med 3. trinn, begynte jeg som deltidsstudent ved Høgskulen i Volda for å øke min kompetanse innen digital kompetanse. Jeg har fullført høstsemesteret og studiet DKL112N Læringsnettverk og profesjonsfaglig digital kompetanse.
IKT er en naturlig del av hverdagen og jeg jobber i en kommune hvor de har utarbeidet en egen IKT-plan med utgangspunkt i Kunnskapsløftet. Denne planen systematiserer hvordan vi skal jobbe med de digitale ferdighetene elevene skal ha tilegnet seg på de ulike trinnene. I tillegg er det satt av midler til oppgradering og innkjøp av digitalt utstyr ved de ulike skolene. Nå har alle klasserom smartboard, tilgang på pc, i-pad, kamera og videokamera.
Fra jeg startet som lærer i 2003 har utviklingen i forbindelse med digitalt utstyr vært stor ved vår skole. I 2003 hadde lærerne tilgang til en stasjonær pc pr. arbeidsrom. For en del år tilbake fikk vi hver vår bærbare pc, en ren luksus i hverdagen. Utviklingen har fortsatt og etter nyttår fikk vi hver vår i-pad som vi disponerer fritt. Smartboarden er flittig brukt daglig, vi bruker interaktive tavler, nettoppgaver og har tatt i bruk ulike apper på i-pad. Jeg har ingen erfaring med medieproduksjon og kjenner at jeg er spent på dette halvåret hvor medieproduksjon står på programmet.
Da jeg gikk på barne- og ungdomsskolen var eneste mediekanal radio og tv i tillegg til papirutgaver av ulike aviser. For egen del så kom den første datamaskinen i hus på midten av 1990-tallet i forbindelse med studiene til min mann. Etter hvert fikk vi koblet oss på internett og utstyret ble oppgradert. Mobiltelefonen gjorde også sitt inntog rundt de tider. I starten brukte vi internett til å søke opp informasjon, se på nyheter og kommunisere via mail. Etter hvert hektet vi oss på Facebook, blogger og andre sider av interesse.
Jeg liker å holde meg oppdatert på den digitale utviklingen, men savner en grundigere opplæring. Det blir mye prøving og feiling når jeg skal teste ut nye program, apper, læringsplattform osv. Det er dessverre for lite fokus på kompetanseheving i personalgruppa når det kommer til digital kompetanse. Opplæringen er mer tilfeldig og kanskje rettet mot enkeltpersoners behov og ikke en generell opplæring som hele personalgruppa kan dra nytte av i undervisningen.
Mitt ønske for dette semesteret er at jeg skal bli så trygg på medieproduksjon at jeg kan veilede mine elever på en slik måte at de utvikler sine digitale ferdigheter i tråd med Kunnskapsløftet og ikke minst samfunnsutviklingen. Pr. dags dato har jeg ingen erfaring med medieproduksjon og føler at det hemmer min kreativitet i forbindelse med ulike undervisningssituasjoner.
En kort refleksjon om PfDK
Profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK) er et begrep jeg benyttet lite i min pedagogiske hverdag frem til høsten 2017 og jeg startet på studiet «Profesjonsfaglig digital kompetanse» ved Høgskulen i Volda. Ved vår skole benyttes i hovedsak begrepene digital kompetanse og digitale ferdigheter når vi jobber med pedagogisk utviklingsarbeid.
Profesjonsfaglig vil jeg definere som det jeg er utdannet til, at jeg gjennom lærerutdanningen har opparbeidet meg en fagkunnskap og en yrkesetikk som gjør at jeg kan utøve yrket mitt. Samtidig vil jeg også si at profesjonsfaglig er den kompetansen du skaffer deg underveis og at kompetansen vil være i kontinuerlig endring. Du vil gjennom årene skaffe deg mer erfaring og kompetanse på ulike områder gjennom for eksempel pedagogisk utviklingsarbeid, kurs og etterutdanning.
Begrepet digital kompetanse har sin «bakgrunn i undervisning om medier i skolen» (Erstad, 2010, s. 95). Slik jeg ser det er digital kompetanse den kunnskapen, ferdighetene og holdningene du har til teknologi, digitalt utstyr, læringsverktøy og ikke minst hvordan du bruker denne kompetansen i undervisningen. Hvordan kan jeg undervise elevene med bruk av digitalt utstyr slik at det skjer på en hensiktsmessig og trygg måte? Kan det for eksempel være elevinvolvering for å få tak i elevenes digitale kompetanse, som erfaringsmessig viser seg å være høy?
Jeg vil beskrive profesjonsfaglig digital kompetanse ved at jeg som lærer har den fagkunnskapen som er nødvendig for å legge til rette for en undervisning som er til det beste for eleven. Min profesjonsfaglige digitale kompetanse er der jeg er i dag. Jeg kan velge å bli der eller utvikle denne videre. Slik jeg ser det, bør og må min profesjonsfaglige digitale kompetanse være i kontinuerlig utvikling. Det er godt kjent at utviklingen i samfunnet setter større og større krav til de digitale ferdighetene hos den oppvoksende generasjonen. Det får innvirkning på min PfDK.
Jeg gleder meg til å ta fatt på jobben med medieproduksjon, digitalverktøy og sammensatte tekster i læring. Studiet vil helt sikkert by på utfordringer for meg, og jeg vil helt sikkert bevege meg ut av egen komfortsone, men jeg regner med at jeg etter endt studie vil sitte igjen men mange positive erfaringer og nyttig kunnskap.
Litteraturliste
Erstad,
O. (2010) Hva er digital kompetanse? Digital
kompetanse i skolen - en innføring. (2. utgave) Oslo, Universitetsforlaget
