Refleksjoner rundt læringsmetoder, lærerrollen og personlig læringsnettverk (PLN)

Har læringsmetodene for elevene endret karakter, eller er den tilnærmet uforandret? Hva har eventuelt forandret seg? 

Jeg var ferdig med min lærerutdannelse i 2003. I løpet av studiet var det lite fokus på digital kompetanse, ulike digitale læringsmidler og at vi måtte ha teknisk kunnskap. Når opplæringen av nye lærere i stor grad baserer seg på tradisjonelle undervisningsformer, og ikke mulighetene som finnes i det sosiale nettverket, da vil den digitale utviklingen på hver enkelt skole nødvendigvis ikke ha den progresjonen vi ønsker.

I min første jobb som lærer husker jeg at vi brukte overhead i klasserommet, mens vi på hvert arbeidsrom hadde tilgang til en felles stasjonær PC som vi kunne bruke ved behov. PC i klasserommet var totalt fraværende og vi hadde kun noen få til bruk for elevene. Dette stemmer overens med det Krokan beskriver «Skolen er tradisjonelt bygd rundt to typer formidlingsteknologier. Den ene er øyeblikkets personlige formidling gjennom lærerens undervisnings- og veiledningspraksis. Den andre er den skriftbaserte kulturens formidling gjennom lærebøker, og gjennom opplæring i bruk av skriftbaserte medier som bøker, arbeidshefter, kladdebøker og lignende.» (Krokan, 2012, s.69).  Dette førte til svært begrensede læringsmetoder og kunnskapsformidling.

Siden 2003 har kommunen jeg jobber i hatt en plan for bruk av midler i forbindelse med innkjøp av digitalt utstyr til skolene. Det ble gradvis kjøpt inn digitalt utstyr til skolene og som følge av samfunnsutviklingen og fokuset på elevenes digitale kompetanse, så har kommunen fortsatt å satse på digitalt utstyr ved skolene. Nå har alle klasserom smartboard, vi har tilgang på I-pad, pc, kamera, videokamera osv. som gir uante muligheter i undervisningen. Digitalt utstyr har blitt en del av hverdagen, mot at det var totalt fraværende når jeg startet som lærer. Undervisningen bærer mer preg av en digitalisert hverdag. Både lærere og elever har tilgang på interaktive oppgaver, digitale bøker, søkefunksjoner og digitalt utstyr som gjør at læringsmetodene for elevene har endret seg de siste årene. De siste årene har det blitt mer vanlig å gi elevene interaktive oppgaver i hjemmelekse, noe som betyr at vi er på vei til å se nye muligheter i det digitale nettverket vi omgir oss med.

Hvordan har lærerrollen endret seg i denne perioden?

Fra å være en mer tradisjonell lærer som hadde en litt mer ensformig undervisningsform, tvang det seg naturlig frem en endring. Med endringer i lærerplanen LK06, hvor digital kompetanse kom inn som en grunnleggende ferdighet, så måtte fokuset endres i undervisningen. Bruk av digitalt utstyr i undervisningen har nå blitt en naturlig del av skolens hverdag, selv om flere lærere føler på behovet for å øke sin kompetanse innen dette området.

Det meste av undervisningen i dag foregår både tradisjonelt og digitalt. Mange lærere har tilnærmet seg den digitale hverdagen med små skritt og prøver seg frem i en for mange delvis ukjent verden. I tillegg har de fleste skoler en læringsplattform som brukes daglig. Et eksempel på dette er at vi tidligere hadde meldingsbok, som nå har blitt digital meldingsbok gjennom Visma. Alt fravær registreres i Visma, ikke i fraværsbok som tidligere. Meldinger, beskjeder mellom ledelsen, kollegaer, foresatte, elever osv. foregår via mail eller læringsplattformen. Vi har interaktive tavler og digitale bøker med ulike funksjoner vi som lærere kan benytte oss av. 

Hvordan ser du for deg at framtidens lærerrolle vil være?

Framtidens lærerrolle vil være preget av den digitaliserte hverdagen som vi allerede er en del av og den utviklingen som skjer i årene som kommer.  Det er viktig at vi som lærere holder oss oppdatert og følger med på samfunnsutviklingen for å ruste elevene på best mulig måte. Fra at mange kommuner og skoler stengte tilgangen elevene hadde til sosiale medier, (Krokan, 2012), så ser man nå en dreining mot bruk av sosiale medier i undervisningen. (Krokan, 2012) viser til Liv Marie Schou som har gått motsatt vei og er pådriver for bruk av sosiale medier i skolen. Hun opprettet en side på Facebook for klassen sin og brukte denne i undervisningen. Hun opplevde skriveglede og mestring hos elevene sine med denne undervisningsformen, hun skapte interesse og engasjement hos elevene.

Den teknologiske utviklingen skjer i en rasende fart og skal elevene ha de digitale ferdighetene som er forventet i LK06, så må vi få flere digitalt kompetente lærere i skoleverket. Det må tydeliggjøres i enda større grad enn det gjøres i dag at digitale ferdigheter er en av de fem grunnleggende ferdighetene i LK06. Dette legger noen føringer for meg og min lærerrolle i årene som kommer. Jeg tror også vi må ufarliggjøre bruken av sosiale medier i undervisningen.

I tillegg så får vi flere og flere læremidler digitalt. Dette gjelder digitale lærebøker, nettoppgaver, smarttavler, søkefunksjoner, nettsider som er tilpasset de med lærevansker og de som trenger større utfordringer osv.

Personlig læringsnettverk (PLN)

Jeg har nå lært en del om personlig læringsnettverk (PLN) og at dette er viktig for min digitale utvikling og personlig læring. I sin blogg beskriver Marianne Hagelia personlig læringsnettverk på følgende måte "PLN handler om å dele ideer, ressurser, samarbeid og læring. Typiske trekk ved PLN er at det er et globalt læringsnettverk, hvor dine kontakter i Norge og ikke minst dine kolleger inngår!" (Hagelia, 2014) Jeg kan skaffe meg et personlig læringsnettverk både privat og i jobbsammenheng. Læringen foregår på alle arenaer og i samspill med familie, venner, kollegaer eller andre som er med på å utvikle mitt læringsnettverk. Det er mitt behov som styrer hvordan mitt læringsnettverk skal være. Mitt læringsnettverk er kanskje noe av det viktigste jeg har og er i stadig endring og utvikling. Før jeg startet med dette studiet, så hadde jeg ikke et bevisst forhold til at jeg har et eget personlig læringsnettverk. Jeg bruker sosiale medier, deltar i ulike grupper både privat og på jobb, men har ikke tenkt over at dette er mitt personlige læringsnettverk. Jeg er sikker på at flere er i samme situasjon som meg. Allerede nå er jeg i ferd med å utvide mitt PLN gjennom dette studiet. Jeg er inne på ulike blogger, søker opp informasjon på nett og letter etter informasjon som er nyttig for meg.

Fordeler ved å ha et offentlig læringsnettverk er at du kan opprette kontakt med personer innen ditt interesseområde eller fagfelt.  I det offentlige læringsnettverket kan jeg skaffe meg lærdom om ulike fagområder som er viktig for meg. Tidligere ble kollokvie-grupper flittig brukt i skolen, og er fortsatt en del av studentenes skolehverdag. Den største forskjellen nå er at man ikke trenger å møtes fysisk, men man kan møtes digitalt. Dette betyr uendelige muligheter til å diskutere pensum, utfordre hverandre, be om hjelp eller samarbeide om gruppeoppgaver. Det fine med å møtes digitalt er man ikke må ha tid og mulighet samtidig, man går ikke glipp av noe. Man kan finne tilbake til tidligere tråder, starte nye, eller lese det andre har skrevet. Man lærer best av å delta selv, men man kan også finne svar på mye ved å observere det andre har diskutert tidligere. I bloggen fra 2014 kaller Marianne Hagelia dette for moderne kollokvier.

I denne leksjonen har jeg blitt introdusert for «Lærerbloggen». Etter å ha tittet litt på denne, så ser jeg at denne bloggen er en ressurs som jeg ønsker å bruke som en del av mitt personlige nettverk. Her finner jeg nyttig informasjon for meg som lærer, enten det er pedagogiske nettsteder, undervisningsopplegg, skolepolitikk osv.

Ulempen ved et slikt offentlig læringsnettverk er at du må ha interessen og evnen til å følge med på utviklingen, ha en viss grad av teknisk innsikt og ikke minst vite hvordan du skal utvide ditt personlige nettverk. Det krever en grad av oppfølging fra deg for at du skal få med deg «siste nytt», og at du må inn på læringsnettverket jevnlig for å holde deg oppdatert og skaffe deg ny kunnskap. I en hektisk hverdag kan et for stort offentlig læringsnettverk bli for krevende og føre til at det begrenses og ikke utvides. Det er viktig å ta vare på de ressursene du kommer over, men da må det gjøres på en hensiktsmessig måte. Jeg kan for lite om sosiale bokmerker og er pr. dags dato der at jeg lagrer sider jeg ønsker å ta vare på under «favoritter».  Etter å ha lest om sosiale bokmerker i denne leksjonen, så gleder jeg meg til å lære mer om hvordan jeg kan lagre mine favoritter på en mer hensiktsmessig måte. Slik jeg gjør det i dag, så er det både tungvint og uoversiktlig for meg som bruker og kan gjøre at jeg mister oversikten over gode læringsnettverk.

Avslutning

I dette blogginnlegget så har jeg satt fokus på hvordan jeg ser på læringsmetodene og lærerrollens utvikling fra jeg startet som lærer i 2003 og frem til nå, og hvordan jeg ser for meg fremtidens lærerrolle. I tillegg har jeg gitt et innblikk i personlig læringsnettverk (PLN).

Jeg mener læringsmetodene, lærerrollen og mitt personlige PLN henger sammen. Når jeg utvikler mitt PLN, så vil dette påvirke hvilke læringsmetoder jeg bruker i undervisningen. Ved å være aktivt med i et læringsnettverk innen mitt fagområde, vil jeg få ideer, råd, kunne samarbeide og få tilbakemeldinger fra personer som ønsker å dele av sin kompetanse og sine erfaringer.  Denne lærdommen og kunnskapen kan jeg bruke for å utvikle min lærerrolle, slik at jeg også utvikler læringsmetodene mine og at alt dette til slutt kommer elevene til gode. Avslutningsvis refererer jeg til Marianne Hagelia sin blogg fra 2014, hvor hun sier at «De åpne digitale plattformene som finnes på nettet gir næring til livslang læring ved at man utvikler nye strategier og metoder for læring, man bygger nye nettverk av fagfeller hvor den faglige samtalen ofte er åpen for alle som igjen deler mange typer ressurser, man jobber mer effektivt fordi man får hjelp og informasjon på kort tid, man finne nye samarbeidspartnere som kan gi ny næring til nye fagfelt og man øker kunnskapsnivået til mange – kontinuerlig.» (Hagelia, 2014)

Kildeliste: 

Hagelia, M. (2014). Moderne kollokvie – Personlig lætingsnettverk (PLN). Hentet 29.09.17 fra
https://dataskole.wordpress.com/2013/02/20/kollokvie-anno-2013-personlig-laeringsnettverk-pln/ 

Krokan, A. (2012). Smart læring – Hvordan IKT og sosiale medier endrer læring. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke