I denne oppgaven skal jeg lage en læringsutbyttebeskrivelse for et fag med utgangspunkt i lokale læreplaner der jeg tar hensyn til Blooms taksonomi i måten jeg formulerer læringsutbyttet på. Jeg vil komme inn på hvilke nivå i Blooms jeg ønsker elevene skal få læringsutbytte på slik at det samsvarer med læreplanmålene og sammenhengen timen/perioden går inn i.
Jeg har brukt learningdesinger.org for å utforme læringsdesignet gjennom baklengs planlegging. Jeg vil komme med noen refleksjoner over hva slags nivå i SAMR-modellen de ulike aktivitetene ligger og hvorfor.
Til slutt vil jeg gjøre en vurdering av læringsdesignet ved hjelp av modellen for designtenkning og komme med noen refleksjoner på hva som kan videreutvikle læringsdesignet.
Læringsdesign og baklengs planlegging
I leksjonen om «Læringsdesign, ditaktikk og designtenkning» (2017) blir læringsdesign og designtenkning beskrevet med at det har fokus på elevforståing og aktiviteter. Lærere driver gjennom planlegging av undervisningstimene en form for læringsdesign ved at de knytter læringsmål til vurderingskriterier. Den didaktiske relasjonsmodellen er et kjent verktøy når en lærer går inn i planleggingsarbeidet. «Det den didaktiske relasjonsmodellen ikkje tydeleggjer er korleis ein får til gode prosessar for elevane si læring. Den fungerer meir som eit verktøy for læraren enn for eleven som jo er den som skal lære noko». (DKL, V44) Læringsdesign og designtenkning bygger derimot på en måte å modellere designprosessen på hvor man tar utgangspunkt i forståelsen av eleven.
DEFINE: Læringsutbyttebeskrivelse, læringsmålene ut fra konteksten til eleven og på et språk
eleven forstår.
IDEATE: Definere aktiviteter og vurderingskriterier som er forståelig for elevene.
PROTOTYPE: Lage en prototype av læringsdesignet.
TEST: Teste ut prototypen og eventuelt videreutvikle den.
Henning Fjørtoft ved NTNU (2017) beskriver baklengs planlegging ved at vi skal starte med det tenkte læringsutbyttet, så planlegge undervisningen, aktivitetene og oppgavene sett opp mot læringsutbyttet. Læringsutbyttet inneholder en aktivitet som er uttrykt med et verb, som eleven trenger for å nå læringsmålet på en bestemt måte. Det Henning Fjørtoft påpeker er at læring handler om hva elevene gjør, ikke hva vi lærere gjør. Dette samsvarer også med det A. Krokan (2017) skriver om i forbindelse med den teknologiske utviklingen, at konnektivismen utfordrer den tradisjonelle tenkningen rundt læring:
«Konnektivismen ses av mange som en ny teori om læring som tar utgangspunkt i noe av det Hattie (2010) fant var viktigst i sine analyser av hva som skaper effektiv læring: å ta utgangspunkt i hva elevene kan fra før, å sørge for at det er en god og tillitsfull relasjon mellom partene, og at den som skal lære, selv skjønner hva han eller hun kan, og hva han eller hun trenger å lære». (A. Krokan 2012, s.192).
I samfunnsfag på 3. trinn er et av temaene vi skal jobbe med dette året «Land langt mot nord».
Læringsutbyttebeskrivelse:
Kunne bruke digitale verktøy for å vise hvilke land som hører til Norden, plassere landene i Norden på kartet og kunne litt om de ulike landene, blant annet hvordan flaggene ser ut.
Det er beregnet at elevene skal jobbe over en periode på tre måneder med temaet «Land langt mot nord», og det vil være naturlig å periodisere de ulike områdene innenfor temaet. Elevene er kun 8 år og vi starter derfor opp med det nære og kjente først, for deretter å utvide horisonten og utforske større forhold.
Blooms taksonomi
Ture Reimer-Mattesen (2012) skriver i sin artikkel om Blooms Digital Taxonomy at Blooms taksonomi «giver gennem en klassifikation af forskellige typer kvalifikationer og kompetencer en forståelsesramme for, hvilke læringsmål der er vigtige at udvikle for at opnå “højere ordens tænkning” – altså kognitive processer på et højt niveau. (T.Reimer-Mattesen, 2012) Blooms taksonomi kan brukes for å strukturere og forstå læringsprosesser og hvordan vurderingsarbeidet foregår. Taksonomien gir en bedre forståelse av hvordan vi som lærere kan jobbe med læringsmål og læringsaktiviteter slik at elevene utvikler kognitive prosesser på et høyt nivå. Ture Reimer-Mattesen (2012) sier Blooms taksonomi har blitt revidert og oppdatert for også å gjelde noen av de 21. århundrets ferdigheter.
Jeg kan bruke Blooms taksonomi til å beskrive læringsutbyttet jeg ønsker elevene skal oppnå i forhold til læreplanmålene og for den perioden vi jobber med Norden. Dette vil være med på å differensiere undervisningen ut i fra elevenes forutsetninger og hjelpe meg til å vurdere måloppnåelsen for hver enkelt elev.
Huske: Kunne navnene på de Nordiske landene og gjenkjenne flaggene.
Forstå: Vite hvor de Nordiske landene ligger geografisk, og kunne fortelle om et eller flere steder i Norden de kjenner fra før.
Anvende: Kunne vise på kart hvor de Nordiske landene ligger, lage et tankekart over hva du husker fra de Nordiske landene, kunne tegne flaggene.
Analysere: Kunne sammenligne størrelse, innbyggertall, likheter og ulikheter mellom de Nordiske landene.
Vurdere: Kunne stille spørsmål rund likheter og ulikheter ved de Nordiske landene ut i fra den informasjonen du har fått.
Anvende: Ved hjelp av Book Creator lage en digital bok som viser det du har lært om Nordiske landene og lagre boken i egen mappe i Office 365.
Learningdesigner.com
I studiet DKL111 har vi jobbet med The Learning Designer, et nettbasert verktøy for å hjelpe til med etablering og deling av læringsdesign og for å støtte integrering av læringsteknologi. Her må du gi en læringsutbyttebeskrivelse og The Learning Designer hjelper deg til å se læringsutbyttet opp mot Blooms taksonomi. Dette verktøyet kan du bruke for å planlegge og strukturere eget læringsdesign når det gjelder tid, aktivitet, innhold slik at det er i tråd med baklengs planlegging. I eksemplene under vil du se hvordan The Learning Designer er brukt i forbindelse med læringsutbytte for 3. trinn.
Book Creator
Book Creator er en verktøy-app som elevene kan bruke for å lage egne elektroniske bøker. Appen blir brukt av Statsped som kommer med denne beskrivelsen av verktøyet «Appen er meget enkel å bruke og gir fine bøker som resultat. Den har muligheter som gjør den ideell til bruk i spesialundervisning og den kan benyttes både for barneskole og i videregående skole.» (Statsped 2016). Elevene kan bruke sin kreativitet til å skape sine egne bøker ved å sette inn bilder, tekst, video, lydfiler, musikk osv. ut i fra egne forutsetninger.
Undervisningsbeskrivelse
Jeg har brukt baklengs planlegging ved å ta utgangspunkt i læringsutbyttet og elevgruppen, og med bakgrunn i dette har jeg satt opp aktiviteter som jeg mener hver enkelt elev vil mestre og finne motiverende. Etter en kort intro, skal elevene ved hjelp av tankekart på i-pad vise hva de
kan om Norden fra før. Når de har jobbet med eget tankekart, går de sammen to og to. De skal da sammenligne tankekartene og utvide sitt eget med ny informasjon. For å markere denne endringen, bruker de en annen farge. Dette vil gjøre at jeg underveis kan vurdere hva elevene hadde av kunnskap fra før og ny kunnskap de har tilegnet seg. Ved hjelp av verktøy-appen Book Creator skal elevene lage sin egen elektroniske bok om Norden. Tankekartet de allerede har utarbeidet, kan de legge inn i denne boken. Vi skal jobbe med digitale kart, og elevene vil på den måten bli bevisst både størrelse og geografisk plassering, samtidig som de får «leke» seg med å plassere landene riktig. Mot slutten av timen begynner de å lage sin elektroniske bok ved å utforme framsiden. De siste minuttene av økta vil jeg bruke til å korke timen, dvs. å stille åpne spørsmål til elevene om hva de har lært denne økten. Den elektroniske boken vil fortelle meg om læringsutbyttet til hver enkelt elev.
The Learning Designer
Book Creator
SAMR- modellen
Kathy Schrock(2016) beskriver SAMR modellen slik «SAMR is a model designed to help educators infuse technology into teaching and learning. Popularized by Dr. Ruben Puentedura, the model supports and enables teachers to design, develop, and infuse digital learning experiences that utilize technology.»
Jeg vil nå ta for meg SAMR-modellen og se den opp mot læringsbyttebeskrivelsen for 3. trinn.
S – Substitution: Elevene skal finne informasjon om de nordiske landene på nett, sammenligne størrelser, plassering, form osv.
Ved hjelp av i-pad vil elevene utvikle sine ferdigheter ved å bruke i-pad som et hjelpemiddel til å søke informsjon om bestemte tema. Lærer deltar som veileder i prosessen.
A – Augmentation : Se på digitale kart og nettoppgaver hvor de kan plassere de nordiske landene på riktig sted på kartet.
Her vil elevene få muligheten til å bli kjent med himmelretningene og visualisere hvordan landene ligger i forhold til hverandre. De vil få en større bevissthet om geografisk plassering enn om vi bare bruker læreboka.
M – Modification: Ved hjelp av digitalt utstyr og Book Creator får elevene en annen innfallsvinkel på temaet enn ved vanlig tradisjonell undervisning.
Både Book Creator og digitale hjelpemidler vil motivere elevene på en helt annen måte enn tradisjonell undervisning.
R – Redefinisjon: Bruke Book Creator til å lage en egen elektronisk bok om Norden.
Ved å bruke Book Creator som verktøy i undervisningen, vil alle elevene, uansett nivå, oppleve mestring. De kan legge til bilder, video, musikk, lydfiler og det som måtte passe. De kan lese inn egen tekst eller ta bilde av læreboka om de ønsker og legge det inn i den elektroniske boka.
Ved hjelp av i-pad vil elevene utvikle sine ferdigheter ved å bruke i-pad som et hjelpemiddel til å søke informsjon om bestemte tema. Lærer deltar som veileder i prosessen.
A – Augmentation : Se på digitale kart og nettoppgaver hvor de kan plassere de nordiske landene på riktig sted på kartet.
Her vil elevene få muligheten til å bli kjent med himmelretningene og visualisere hvordan landene ligger i forhold til hverandre. De vil få en større bevissthet om geografisk plassering enn om vi bare bruker læreboka.
M – Modification: Ved hjelp av digitalt utstyr og Book Creator får elevene en annen innfallsvinkel på temaet enn ved vanlig tradisjonell undervisning.
Både Book Creator og digitale hjelpemidler vil motivere elevene på en helt annen måte enn tradisjonell undervisning.
R – Redefinisjon: Bruke Book Creator til å lage en egen elektronisk bok om Norden.
Ved å bruke Book Creator som verktøy i undervisningen, vil alle elevene, uansett nivå, oppleve mestring. De kan legge til bilder, video, musikk, lydfiler og det som måtte passe. De kan lese inn egen tekst eller ta bilde av læreboka om de ønsker og legge det inn i den elektroniske boka.
Videreutvikling av læringsdesignet
For å videreutvikle læringsdesignet er det viktig å gjøre seg refleksjoner underveis. Hva fungerer og hva fungerer ikke, og får jeg vurdert læringsutbyttet slik jeg ønsker? I forbindelse med modellen for designtenkning så er det viktig å ta utgangspunkt i eleven, elevens forutsetninger og de rammefaktorene de har. Ved å la elevene bruke Book Creator gjennomgående i undervisningen, så vil undervisningen tilpasses hver enkelt elev, og som lærer kan du være en veileder i prosessen. Elevene vil jobbe ut fra sitt nivå, samtidig som de vil ha muligheten til å dele sin kunnskap med hverandre.
Å utforme en læringsutbyttebeskrivelse som er på et språk eleven forstår, samtidig som den favner avklart tiltenkt læringsutbytte i forhold til lokale læreplaner, opplever jeg som utfordrende. Å jobbe aktivt med læringsutbyttebeskrivelser og ikke minst evaluere disse vil nok være viktig i videreutviklingen av læringsdesignet. Oppnår elevene tiltenkt læringsutbytte eller må læringsutbyttebeskrivelsen endres?
Ved å bruke The Learning Design som verktøy blir du bevisst både aktiviteter, vurderingsform og tidsbruken. Dette gir en systematisk oversikt og synliggjør om aktivitetene og vurderingskriteriene vil være forståelig for elevene.
Ved å teste ut prototypen av læringsdesignet, så oppdaget jeg at jeg hadde lagt inn for liten tid til enkelte aktiviteter med tanke på alder på elevene. Dette gjaldt i hovedsak å søke opp bilder
og informasjon på nett. Elevene brukte lengre tid på å sortere informasjonen de fant og plukke ut bilder og tekst de ville ha med i den elektroniske boken sin.
Avslutning
Ved å bruke baklengs planlegging når et læringsdesign skal utformes, så vil elevenes forutsetninger og ressurser være i fokus. Henning Fjørtoft ved NTNU (2017) sier at målet med baklengs planlegging er at elevene skal forstå hva målet med undervisningen er og at han eller hun forstår hva som skal til for å nå dette målet. Det er utfordrende å lage en god læringsutbyttebeskrivelse, men Blooms taksonomi vil være til god hjelp for å få en bedre forståelse for hvordan lærere kan jobbe med læringsmål, læringsaktiviteter og hvordan vurderingsarbeidet foregår. The Learning Designer er et godt hjelpemiddel hvis det blir brukt aktivt. Jeg opplever dette som litt tidkrevende å bruke nå, men ved å benytte det til å utvikle læringsdesign i fremtiden, så vil denne prosessen utføres hurtigere etter hvert. For å knytte teknologien opp mot undervisningen så er SAMR-modellen nyttig og oversiktlig. Avslutningsvis så vil det alltid være viktig å gjøre refleksjoner underveis og vurdere læringsdesignet som er utviklet opp mot elevgruppen og læringsutbyttebeskrivelsen.
Litteraturliste:
Haugen, H.E, Hægeland, T., Reiten, K., Sandberg, M.H., Steinset, A.S. (2015) Lærerens bok Mylder – Naturfag og Samfunnsfag 3, Cappelen Damm AS.
Krokan, A. (2012) Smart læring, Hvordan IKT og sosiale medier endrer læring. Oslo: Fagbokforlaget.
Lærerplanverket for Kunnskapsløftet Grunnskolen (2015) PEDLEX Norsk skoleinformasjon
Andre kilder:
Fjørtoft, Henning (2017): Baklengs planlegging og vurdering for læring»: Hentet 08.11.17
Leksjonen om «Læringsdesign, ditaktikk og designtenkning» (2017): Hentet 08.11.17
Leksjonen «Læringsdesign som rammeverk og metodikk» (2017) : Hentet 09.1.17
Reimer-Mattesen, T. (2012) Artikkel: «Blooms digitale taksonomi»: Hentet 08.11.17
Schock, Kathy (2016) SAMR and Bloom’s : Hentet 09.11.17
Statlig spesialpedagogisk tjeneste (2016) Book Creator : Hentet 13.11.17
http://www.statped.no/fagomrader-og-laringsressurser/finn-laringsressurs/sprak-og-tale/book-creator/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar