Barn og unges mediekultur og 21st century learning

Innledning

Barn og unges mediekultur og læring er et spennende tema, et tema som er sentralt i mitt virke som lærer. Skolen er kjent som en arena som gjerne henger litt etter i forhold til den digitale utviklingen i resten av samfunnet. Lærernes påvirkning på elevenes digitale læring må bli tydeligere og det må settes større fokus på det fra ledelsen i kommunene, på skolen og hos den enkelte lærer. Jeg mener det er viktig at vi kjenner godt til barns mediekultur, og hvordan den kan brukes på en positiv måte, ikke minst til læring. I tillegg er vi på vei inn i det Adman & Harman (2017) skriver om, nemlig 21st century learning. Her vil jeg gå mer inn på hva det er og hvilken betydning det kan ha for læreren. Et sentralt spørsmål er hvordan alt dette kan påvirke min hverdag som lærer, min planlegging og gjennomføring av undervisningen.
 
Kjennetegn ved barn og unges mediekultur og læring

Arne Krokan (2008) sier at det er forskjell på de som er født inn i det digitale nettsamfunnet og de som vokste opp uten de mulighetene som finnes i dagens digitaliserte samfunn, såkalte digitale immigranter. Det er vel en kjensgjerning at dagens barn og unge har tilgang til det meste innen digitalt utstyr fra de er ganske små. De kan formelig boltre seg i smarttelefoner, I-pad og pc, med tilgang til spill, sosiale nettsider og chattetjenester. Et eksempel på at barn blir født inn i det digitale nettsamfunnet er mitt barnebarn på 2 ½ år. Jeg har flere ganger latt meg imponere over hennes ferdigheter når det kommer til bruk av I-pad eller smarttelefon. Hun har full kontroll på hvordan hun navigerer seg frem og tilbake på de ulike appene hun har tilgang til. Viljen til å prøve og feile er tilstede allerede og får hun ikke til, så prøver hun igjen. Hvordan hun «sveiper» med fingeren over skjermen for å finne frem til det hun ønsker er ikke annet enn morsomt å se på. Hun er allerede i gang med å etablere digitale ferdigheter som hun vil bygge videre på etter hvert som hun blir eldre.

Bildedelingstjenester som Snapchat og Instagram brukes aktivt av mange barn allerede tidlig på barneskolen, til tross for anbefalt aldersgrense. Minecraft, Youtube og Moviestarplanet brukes av de yngre barna, og spesielt minecraftversjoner er populært hos mine elever på 3. trinn. Søker du opp en minecraftversjon på Youtube, så vil du se at enkelte har flere millioner visninger. Facebook og blogger i tillegg til Youtube brukes mer aktivt av større barn. Vi må heller ikke glemme smarttelefonene, og av mine 20 elever på 8 år, så er det 17 stk. som har noe av det siste på markedet når det gjelder smarttelefoner. Av disse 17, så har 11 av dem tilgang til ulike apper og søkefunksjoner på telefonen.

Den store fordelen dagens barn og unge har, er at de er født inn i dette digitale samfunnet og at læringen foregår på et annet nivå enn tidligere. Er det noe de ønsker å finne ut av, så kan de søke det opp digitalt, finne frem instruksjonsvideoer på nett, kommunisere gjennom sosiale medier eller bruke hverandre som direkte læringspartnere. «De digitalt innfødtes hjerner er forskjellige fra de boklærdes hjerner, både på godt og ondt. Det positive er at en gjennom dataspill og erfaringer med multimedier øver opp evnen til å takle raske endringer, til multitasking og til å lære på andre måter enn tidligere.» Arne Krokan (2012, s186-187).

21st century learning

«Endringer i samfunnet skjer i et stadig høyere tempo, noe som stiller krav til at kunnskap fornyes kontinuerlig» (NOU 2015:8, s.20). Samfunnsendringen skjer så kjapt at utdanningssektoren ikke greier å utvikle seg i takt med samfunnet. I 2013 ble det oppnevnt et utvalg som skulle se på barn og unges fremtidige kompetansebehov, og mye av det Ludviksen-utvalget støtter seg på kommer fra forskningsfeltet rundt 21st century learning. Hvilke kompetanser trenger fremtidens barn og unge for å møte dagens og morgendagens arbeids- og samfunnsliv? Et spørsmål som dukker opp i den sammenhengen er: De jobbene vi forbereder og utdanner dagens barn og unge til, vil de være der i fremtiden også? Utdanningssektorens utfordring blir å legge til rette for en samfunnsrettet utdanning slik at barn og unge har den kunnskapen, ferdighetene og holdningene de trenger for å møte fremtiden. For å gi en oversikt over fremtidens kompetansebehov gir Adman & Harman (2017) en oversikt over tre overgripende temaer i forbindelse med 21st century learning.

1) Grunnleggende fagkunnskaper
● Kjernekunnskap (Core content Knowledge)
● Informasjonskompetanse (Information Literacy)
● Fagovergripende kompetanser (Cross¬disciplinary knowledge/ synthetic knowledge)

2) Metakunnskap
● Problemløsning og kritisk tenkning
● Kommunikasjon og samarbeid
● Kreativitet og innovasjon

3) Humanistisk kunnskap
●Liv og karriere/jobbkompetanse
●Kulturkompetanse
●Personlig og sosialt ansvar (Ethical / Emotional Awareness)

Adman&Harman  (2017)  beskriver dette på følgende måte: «Elevene trenger først grunnleggende fagkunnskaper, så trenger de informasjonskunnskap for å forstå all informasjonen de oversvømmes av og tilslutt må de tilegne seg evnen til å se på tvers av fag og informasjonskunnskap altså utvikle fagovergripende kunnskaper» .

Hvilke konsekvenser vil dette få for meg og min lærerhverdag?

Den digitale hverdagen har inntatt skolene gradvis de siste årene, men usikkerhet, manglende kunnskap og ferdigheter rundt bruken av det digitale utstyret har gjort at skolen sakker bakut i forhold til samfunnsutviklingen og den digitale utviklingen som barn og unge er en del av. Hovedutfordringen for mange lærere, meg selv inkludert, er i en hektisk hverdag å få tid til å sette seg grundig nok inn i hvordan vi kan utnytte de digitale mulighetene som ligger der og venter. Det er lettere å velge bort enn å sette seg inn i det som oppleves som tidkrevende, fordi vi er digitale innvandrere. Spesielt lærere som har jobbet i skoleverket lenge bruker tid på å omstille seg til en mer digitalisert hverdag. Det er enklere å fortsette i samme spor som man alltid har gjort, fordi det er trygt og godt. Et eksempel på dette er en tidligere kollega av meg som pensjonerte seg for et år siden. Hun sa alltid at hun snart skulle pensjonere seg allikevel, så hun orket ikke å lære seg alle disse duppedittene som hun kalte det.

I fremtiden vil det bli viktigere og viktigere å legge til rette for at vi får flere digitalt kompetente lærere. Skal skolen bli en god læringsarena for den oppvoksende generasjonen, så må jeg som lærer følge med på samfunnsutviklingen og holde meg oppdatert, så jeg har de ferdighetene som er nødvendig for å møte den digitale hverdagen. Hvis ledelsen ved hver enkelt skole legger til rette for en delingskultur mellom de ansatte, hvor de kan dele kunnskap, ideer, tips og gode undervisningsopplegg, så tror jeg flere vil utforske mulighetene som ligger i den digitale verden. Jeg må investere av egen tid for å få dette under huden på lik linje med de andre ferdigheten vi underviser i.  

I forbindelse med 21st century learning stilte jeg et par spørsmål som jeg mener er viktig i forhold til min lærerrolle. Vi forbereder dagens barn og unge på fremtidens jobber, men hvilke jobber venter på disse barna når de står klare til å gå ut i arbeidslivet? Er det kanskje slik at enkelte yrkesgrupper er effektivisert gjennom den teknologiske utviklingen og er borte?

Lærerplaner og forskning vil også i fortsettelsen gi meg som lærer klare retningslinjer på veien videre. Det handler ikke om at det digitale skal ta over i undervisningen, men den må brukes som et fremtidsrettet verktøy, bli en naturlig del av undervisningen. Noe av den tradisjonelle undervisningen vil jeg fremdeles utrette. Ja, elevene lærer mye engelsk gjennom ulike spill og nettsamfunn, men de må allikevel få den grunnleggende opplæringen og forståelsen for oppbyggingen av språket slik jeg ser det. Jeg må bruke de mulighetene som finnes digitalt til å skape variasjon i undervisningen sammen med noe tradisjonell undervisning. Alt kan nok ikke foregå digitalt, vi må kunne uttrykke noe på papiret også, men kanskje i mindre grad enn tidligere. Den muntlige delen av språket skal uansett ha en stor plass i språkutviklingen for den enkelte elev. I tillegg må vi bli flinkere til å se på elevene som en ressurs i undervisningen, bruke den digitale kunnskapen de har tilegnet seg på fritiden gjennom kommunikasjon på ulike arenaer, egne produksjoner og fildelinger til å gjøre de til aktive elever i undervisningen.

Vi har de siste årene hatt stor fokus på lesing og regning i alle fag, men jeg tror det nå tvinger seg frem et behov i skolen for å rette søkelyset mot å øke de digitale ferdighetene hos lærerne. Skjer ikke det nå, vil konsekvensen bli at vi vil fortsette å sakke bakut i forhold til det digitaliserte samfunnet vi er en del av. Vi lærere har en stor oppgave foran oss, og den må vi må ta på alvor.

Hvordan kan jeg bruke denne forståelsen praktisk i klasserommet?

Som pedagog må jeg tørre å ta utfordringen som ligger foran meg og utfordre elevene digitalt. La de prøve og feile, lære av hverandre, være kreative og utforskende i ulike undervisningssituasjoner. Ikke nødvendigvis ha en ferdig mal som elevene skal følge til punkt og prikke, men gi dem noen verktøy som de kan jobbe med for å nå målet. Jeg jobber som nevnt på 3. trinn og denne høsten har vi jobbet med egennavn, stedsnavn og stor bokstav. Et av temaene har vært å skrive et postkort. Dette kan elevene gjøre digitalt på Canva, hvor de skal lage et postkort med tekst og bilde til en i familien.

Jeg har tatt utgangspunkt i egne elever når jeg skal visualisere hvordan jeg kan bruke denne forståelsen praktisk i klasserommet. Elevene er 8 år og har jobbet lite eller ingenting på ulike digitale redigeringsprogram.

Link til Canva

I samfunnsfag har vi jobbet med temaet bronsealderen. Her kan elevene få velge seg ut et tema fra kapittelet og lage en plakat som skal henges opp i klasserommet.

Kilde:http://culturewatchnorthwest.blogspot.no/2009/07/columbia-plateau-rock-art-to-be.html 

Link til Canva

Til slutt et eksempel på hvordan jeg som lærer kan bruke Canva i undervisningen. Denne oppgaven er tenkt opp mot kunst og håndverk. Elevene skal male sitt eget solsikkebilde, men inspirasjon fra Vincent van Goghs solsikkebilde.

Link til Canva

Avslutning

Som pedagog er det viktig å tenke fremtidsrettet og at vi må ha en forståelse for den kunnskapen og de ferdighetene elevene trenger i dagens samfunn og ikke minst i fremtiden. Dette skal påvirke undervisningspraksis og fokuset jeg som lærer må ha på egen utvikling for å kunne sende elever trygt inn i 21st century. Kompetanse som gir meg som lærer muligheten til den læringen som skal til for den enkelte elev. Det at skolen setter seg selv i en bedre posisjon til å møte samfunnet med et spennende arbeidsliv, kan være avgjørende for enkelteleven. Det betyr i praksis at dagens barn og unge opparbeider seg kompetansen som de overgripende temaene Amdam & Harman (2017) nevner i forbindelse med 21.st century learning.

Kilder

Amdam, S. & Harman, J.(2017) Læring, kunnskap og 21st century skills. Høgskulen i Volda.

Krokan, A. (2012). Smart læring – Hvordan IKT og sosiale medier endrer læring. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke

Krokan, A (2008) Artikkel «Oppvekst i det digitale nettsamfunnet» Lest 10.10.17
http://www.krokan.com/arne/oppvekst-i-det-digitale-nettsamfunnet/

Regjeringen (2015) NOU 2015:8- Fremtidens skole. Hentet 12.10.17
http://nettsteder.regjeringen.no/fremtidensskole/files/2015/06/NOU201520150008000DDDPDFS.pdf