Barn og unges mediekultur og 21st century learning

Innledning

Barn og unges mediekultur og læring er et spennende tema, et tema som er sentralt i mitt virke som lærer. Skolen er kjent som en arena som gjerne henger litt etter i forhold til den digitale utviklingen i resten av samfunnet. Lærernes påvirkning på elevenes digitale læring må bli tydeligere og det må settes større fokus på det fra ledelsen i kommunene, på skolen og hos den enkelte lærer. Jeg mener det er viktig at vi kjenner godt til barns mediekultur, og hvordan den kan brukes på en positiv måte, ikke minst til læring. I tillegg er vi på vei inn i det Adman & Harman (2017) skriver om, nemlig 21st century learning. Her vil jeg gå mer inn på hva det er og hvilken betydning det kan ha for læreren. Et sentralt spørsmål er hvordan alt dette kan påvirke min hverdag som lærer, min planlegging og gjennomføring av undervisningen.
 
Kjennetegn ved barn og unges mediekultur og læring

Arne Krokan (2008) sier at det er forskjell på de som er født inn i det digitale nettsamfunnet og de som vokste opp uten de mulighetene som finnes i dagens digitaliserte samfunn, såkalte digitale immigranter. Det er vel en kjensgjerning at dagens barn og unge har tilgang til det meste innen digitalt utstyr fra de er ganske små. De kan formelig boltre seg i smarttelefoner, I-pad og pc, med tilgang til spill, sosiale nettsider og chattetjenester. Et eksempel på at barn blir født inn i det digitale nettsamfunnet er mitt barnebarn på 2 ½ år. Jeg har flere ganger latt meg imponere over hennes ferdigheter når det kommer til bruk av I-pad eller smarttelefon. Hun har full kontroll på hvordan hun navigerer seg frem og tilbake på de ulike appene hun har tilgang til. Viljen til å prøve og feile er tilstede allerede og får hun ikke til, så prøver hun igjen. Hvordan hun «sveiper» med fingeren over skjermen for å finne frem til det hun ønsker er ikke annet enn morsomt å se på. Hun er allerede i gang med å etablere digitale ferdigheter som hun vil bygge videre på etter hvert som hun blir eldre.

Bildedelingstjenester som Snapchat og Instagram brukes aktivt av mange barn allerede tidlig på barneskolen, til tross for anbefalt aldersgrense. Minecraft, Youtube og Moviestarplanet brukes av de yngre barna, og spesielt minecraftversjoner er populært hos mine elever på 3. trinn. Søker du opp en minecraftversjon på Youtube, så vil du se at enkelte har flere millioner visninger. Facebook og blogger i tillegg til Youtube brukes mer aktivt av større barn. Vi må heller ikke glemme smarttelefonene, og av mine 20 elever på 8 år, så er det 17 stk. som har noe av det siste på markedet når det gjelder smarttelefoner. Av disse 17, så har 11 av dem tilgang til ulike apper og søkefunksjoner på telefonen.

Den store fordelen dagens barn og unge har, er at de er født inn i dette digitale samfunnet og at læringen foregår på et annet nivå enn tidligere. Er det noe de ønsker å finne ut av, så kan de søke det opp digitalt, finne frem instruksjonsvideoer på nett, kommunisere gjennom sosiale medier eller bruke hverandre som direkte læringspartnere. «De digitalt innfødtes hjerner er forskjellige fra de boklærdes hjerner, både på godt og ondt. Det positive er at en gjennom dataspill og erfaringer med multimedier øver opp evnen til å takle raske endringer, til multitasking og til å lære på andre måter enn tidligere.» Arne Krokan (2012, s186-187).

21st century learning

«Endringer i samfunnet skjer i et stadig høyere tempo, noe som stiller krav til at kunnskap fornyes kontinuerlig» (NOU 2015:8, s.20). Samfunnsendringen skjer så kjapt at utdanningssektoren ikke greier å utvikle seg i takt med samfunnet. I 2013 ble det oppnevnt et utvalg som skulle se på barn og unges fremtidige kompetansebehov, og mye av det Ludviksen-utvalget støtter seg på kommer fra forskningsfeltet rundt 21st century learning. Hvilke kompetanser trenger fremtidens barn og unge for å møte dagens og morgendagens arbeids- og samfunnsliv? Et spørsmål som dukker opp i den sammenhengen er: De jobbene vi forbereder og utdanner dagens barn og unge til, vil de være der i fremtiden også? Utdanningssektorens utfordring blir å legge til rette for en samfunnsrettet utdanning slik at barn og unge har den kunnskapen, ferdighetene og holdningene de trenger for å møte fremtiden. For å gi en oversikt over fremtidens kompetansebehov gir Adman & Harman (2017) en oversikt over tre overgripende temaer i forbindelse med 21st century learning.

1) Grunnleggende fagkunnskaper
● Kjernekunnskap (Core content Knowledge)
● Informasjonskompetanse (Information Literacy)
● Fagovergripende kompetanser (Cross¬disciplinary knowledge/ synthetic knowledge)

2) Metakunnskap
● Problemløsning og kritisk tenkning
● Kommunikasjon og samarbeid
● Kreativitet og innovasjon

3) Humanistisk kunnskap
●Liv og karriere/jobbkompetanse
●Kulturkompetanse
●Personlig og sosialt ansvar (Ethical / Emotional Awareness)

Adman&Harman  (2017)  beskriver dette på følgende måte: «Elevene trenger først grunnleggende fagkunnskaper, så trenger de informasjonskunnskap for å forstå all informasjonen de oversvømmes av og tilslutt må de tilegne seg evnen til å se på tvers av fag og informasjonskunnskap altså utvikle fagovergripende kunnskaper» .

Hvilke konsekvenser vil dette få for meg og min lærerhverdag?

Den digitale hverdagen har inntatt skolene gradvis de siste årene, men usikkerhet, manglende kunnskap og ferdigheter rundt bruken av det digitale utstyret har gjort at skolen sakker bakut i forhold til samfunnsutviklingen og den digitale utviklingen som barn og unge er en del av. Hovedutfordringen for mange lærere, meg selv inkludert, er i en hektisk hverdag å få tid til å sette seg grundig nok inn i hvordan vi kan utnytte de digitale mulighetene som ligger der og venter. Det er lettere å velge bort enn å sette seg inn i det som oppleves som tidkrevende, fordi vi er digitale innvandrere. Spesielt lærere som har jobbet i skoleverket lenge bruker tid på å omstille seg til en mer digitalisert hverdag. Det er enklere å fortsette i samme spor som man alltid har gjort, fordi det er trygt og godt. Et eksempel på dette er en tidligere kollega av meg som pensjonerte seg for et år siden. Hun sa alltid at hun snart skulle pensjonere seg allikevel, så hun orket ikke å lære seg alle disse duppedittene som hun kalte det.

I fremtiden vil det bli viktigere og viktigere å legge til rette for at vi får flere digitalt kompetente lærere. Skal skolen bli en god læringsarena for den oppvoksende generasjonen, så må jeg som lærer følge med på samfunnsutviklingen og holde meg oppdatert, så jeg har de ferdighetene som er nødvendig for å møte den digitale hverdagen. Hvis ledelsen ved hver enkelt skole legger til rette for en delingskultur mellom de ansatte, hvor de kan dele kunnskap, ideer, tips og gode undervisningsopplegg, så tror jeg flere vil utforske mulighetene som ligger i den digitale verden. Jeg må investere av egen tid for å få dette under huden på lik linje med de andre ferdigheten vi underviser i.  

I forbindelse med 21st century learning stilte jeg et par spørsmål som jeg mener er viktig i forhold til min lærerrolle. Vi forbereder dagens barn og unge på fremtidens jobber, men hvilke jobber venter på disse barna når de står klare til å gå ut i arbeidslivet? Er det kanskje slik at enkelte yrkesgrupper er effektivisert gjennom den teknologiske utviklingen og er borte?

Lærerplaner og forskning vil også i fortsettelsen gi meg som lærer klare retningslinjer på veien videre. Det handler ikke om at det digitale skal ta over i undervisningen, men den må brukes som et fremtidsrettet verktøy, bli en naturlig del av undervisningen. Noe av den tradisjonelle undervisningen vil jeg fremdeles utrette. Ja, elevene lærer mye engelsk gjennom ulike spill og nettsamfunn, men de må allikevel få den grunnleggende opplæringen og forståelsen for oppbyggingen av språket slik jeg ser det. Jeg må bruke de mulighetene som finnes digitalt til å skape variasjon i undervisningen sammen med noe tradisjonell undervisning. Alt kan nok ikke foregå digitalt, vi må kunne uttrykke noe på papiret også, men kanskje i mindre grad enn tidligere. Den muntlige delen av språket skal uansett ha en stor plass i språkutviklingen for den enkelte elev. I tillegg må vi bli flinkere til å se på elevene som en ressurs i undervisningen, bruke den digitale kunnskapen de har tilegnet seg på fritiden gjennom kommunikasjon på ulike arenaer, egne produksjoner og fildelinger til å gjøre de til aktive elever i undervisningen.

Vi har de siste årene hatt stor fokus på lesing og regning i alle fag, men jeg tror det nå tvinger seg frem et behov i skolen for å rette søkelyset mot å øke de digitale ferdighetene hos lærerne. Skjer ikke det nå, vil konsekvensen bli at vi vil fortsette å sakke bakut i forhold til det digitaliserte samfunnet vi er en del av. Vi lærere har en stor oppgave foran oss, og den må vi må ta på alvor.

Hvordan kan jeg bruke denne forståelsen praktisk i klasserommet?

Som pedagog må jeg tørre å ta utfordringen som ligger foran meg og utfordre elevene digitalt. La de prøve og feile, lære av hverandre, være kreative og utforskende i ulike undervisningssituasjoner. Ikke nødvendigvis ha en ferdig mal som elevene skal følge til punkt og prikke, men gi dem noen verktøy som de kan jobbe med for å nå målet. Jeg jobber som nevnt på 3. trinn og denne høsten har vi jobbet med egennavn, stedsnavn og stor bokstav. Et av temaene har vært å skrive et postkort. Dette kan elevene gjøre digitalt på Canva, hvor de skal lage et postkort med tekst og bilde til en i familien.

Jeg har tatt utgangspunkt i egne elever når jeg skal visualisere hvordan jeg kan bruke denne forståelsen praktisk i klasserommet. Elevene er 8 år og har jobbet lite eller ingenting på ulike digitale redigeringsprogram.

Link til Canva

I samfunnsfag har vi jobbet med temaet bronsealderen. Her kan elevene få velge seg ut et tema fra kapittelet og lage en plakat som skal henges opp i klasserommet.

Kilde:http://culturewatchnorthwest.blogspot.no/2009/07/columbia-plateau-rock-art-to-be.html 

Link til Canva

Til slutt et eksempel på hvordan jeg som lærer kan bruke Canva i undervisningen. Denne oppgaven er tenkt opp mot kunst og håndverk. Elevene skal male sitt eget solsikkebilde, men inspirasjon fra Vincent van Goghs solsikkebilde.

Link til Canva

Avslutning

Som pedagog er det viktig å tenke fremtidsrettet og at vi må ha en forståelse for den kunnskapen og de ferdighetene elevene trenger i dagens samfunn og ikke minst i fremtiden. Dette skal påvirke undervisningspraksis og fokuset jeg som lærer må ha på egen utvikling for å kunne sende elever trygt inn i 21st century. Kompetanse som gir meg som lærer muligheten til den læringen som skal til for den enkelte elev. Det at skolen setter seg selv i en bedre posisjon til å møte samfunnet med et spennende arbeidsliv, kan være avgjørende for enkelteleven. Det betyr i praksis at dagens barn og unge opparbeider seg kompetansen som de overgripende temaene Amdam & Harman (2017) nevner i forbindelse med 21.st century learning.

Kilder

Amdam, S. & Harman, J.(2017) Læring, kunnskap og 21st century skills. Høgskulen i Volda.

Krokan, A. (2012). Smart læring – Hvordan IKT og sosiale medier endrer læring. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke

Krokan, A (2008) Artikkel «Oppvekst i det digitale nettsamfunnet» Lest 10.10.17
http://www.krokan.com/arne/oppvekst-i-det-digitale-nettsamfunnet/

Regjeringen (2015) NOU 2015:8- Fremtidens skole. Hentet 12.10.17
http://nettsteder.regjeringen.no/fremtidensskole/files/2015/06/NOU201520150008000DDDPDFS.pdf

Refleksjoner rundt læringsmetoder, lærerrollen og personlig læringsnettverk (PLN)

Har læringsmetodene for elevene endret karakter, eller er den tilnærmet uforandret? Hva har eventuelt forandret seg? 

Jeg var ferdig med min lærerutdannelse i 2003. I løpet av studiet var det lite fokus på digital kompetanse, ulike digitale læringsmidler og at vi måtte ha teknisk kunnskap. Når opplæringen av nye lærere i stor grad baserer seg på tradisjonelle undervisningsformer, og ikke mulighetene som finnes i det sosiale nettverket, da vil den digitale utviklingen på hver enkelt skole nødvendigvis ikke ha den progresjonen vi ønsker.

I min første jobb som lærer husker jeg at vi brukte overhead i klasserommet, mens vi på hvert arbeidsrom hadde tilgang til en felles stasjonær PC som vi kunne bruke ved behov. PC i klasserommet var totalt fraværende og vi hadde kun noen få til bruk for elevene. Dette stemmer overens med det Krokan beskriver «Skolen er tradisjonelt bygd rundt to typer formidlingsteknologier. Den ene er øyeblikkets personlige formidling gjennom lærerens undervisnings- og veiledningspraksis. Den andre er den skriftbaserte kulturens formidling gjennom lærebøker, og gjennom opplæring i bruk av skriftbaserte medier som bøker, arbeidshefter, kladdebøker og lignende.» (Krokan, 2012, s.69).  Dette førte til svært begrensede læringsmetoder og kunnskapsformidling.

Siden 2003 har kommunen jeg jobber i hatt en plan for bruk av midler i forbindelse med innkjøp av digitalt utstyr til skolene. Det ble gradvis kjøpt inn digitalt utstyr til skolene og som følge av samfunnsutviklingen og fokuset på elevenes digitale kompetanse, så har kommunen fortsatt å satse på digitalt utstyr ved skolene. Nå har alle klasserom smartboard, vi har tilgang på I-pad, pc, kamera, videokamera osv. som gir uante muligheter i undervisningen. Digitalt utstyr har blitt en del av hverdagen, mot at det var totalt fraværende når jeg startet som lærer. Undervisningen bærer mer preg av en digitalisert hverdag. Både lærere og elever har tilgang på interaktive oppgaver, digitale bøker, søkefunksjoner og digitalt utstyr som gjør at læringsmetodene for elevene har endret seg de siste årene. De siste årene har det blitt mer vanlig å gi elevene interaktive oppgaver i hjemmelekse, noe som betyr at vi er på vei til å se nye muligheter i det digitale nettverket vi omgir oss med.

Hvordan har lærerrollen endret seg i denne perioden?

Fra å være en mer tradisjonell lærer som hadde en litt mer ensformig undervisningsform, tvang det seg naturlig frem en endring. Med endringer i lærerplanen LK06, hvor digital kompetanse kom inn som en grunnleggende ferdighet, så måtte fokuset endres i undervisningen. Bruk av digitalt utstyr i undervisningen har nå blitt en naturlig del av skolens hverdag, selv om flere lærere føler på behovet for å øke sin kompetanse innen dette området.

Det meste av undervisningen i dag foregår både tradisjonelt og digitalt. Mange lærere har tilnærmet seg den digitale hverdagen med små skritt og prøver seg frem i en for mange delvis ukjent verden. I tillegg har de fleste skoler en læringsplattform som brukes daglig. Et eksempel på dette er at vi tidligere hadde meldingsbok, som nå har blitt digital meldingsbok gjennom Visma. Alt fravær registreres i Visma, ikke i fraværsbok som tidligere. Meldinger, beskjeder mellom ledelsen, kollegaer, foresatte, elever osv. foregår via mail eller læringsplattformen. Vi har interaktive tavler og digitale bøker med ulike funksjoner vi som lærere kan benytte oss av. 

Hvordan ser du for deg at framtidens lærerrolle vil være?

Framtidens lærerrolle vil være preget av den digitaliserte hverdagen som vi allerede er en del av og den utviklingen som skjer i årene som kommer.  Det er viktig at vi som lærere holder oss oppdatert og følger med på samfunnsutviklingen for å ruste elevene på best mulig måte. Fra at mange kommuner og skoler stengte tilgangen elevene hadde til sosiale medier, (Krokan, 2012), så ser man nå en dreining mot bruk av sosiale medier i undervisningen. (Krokan, 2012) viser til Liv Marie Schou som har gått motsatt vei og er pådriver for bruk av sosiale medier i skolen. Hun opprettet en side på Facebook for klassen sin og brukte denne i undervisningen. Hun opplevde skriveglede og mestring hos elevene sine med denne undervisningsformen, hun skapte interesse og engasjement hos elevene.

Den teknologiske utviklingen skjer i en rasende fart og skal elevene ha de digitale ferdighetene som er forventet i LK06, så må vi få flere digitalt kompetente lærere i skoleverket. Det må tydeliggjøres i enda større grad enn det gjøres i dag at digitale ferdigheter er en av de fem grunnleggende ferdighetene i LK06. Dette legger noen føringer for meg og min lærerrolle i årene som kommer. Jeg tror også vi må ufarliggjøre bruken av sosiale medier i undervisningen.

I tillegg så får vi flere og flere læremidler digitalt. Dette gjelder digitale lærebøker, nettoppgaver, smarttavler, søkefunksjoner, nettsider som er tilpasset de med lærevansker og de som trenger større utfordringer osv.

Personlig læringsnettverk (PLN)

Jeg har nå lært en del om personlig læringsnettverk (PLN) og at dette er viktig for min digitale utvikling og personlig læring. I sin blogg beskriver Marianne Hagelia personlig læringsnettverk på følgende måte "PLN handler om å dele ideer, ressurser, samarbeid og læring. Typiske trekk ved PLN er at det er et globalt læringsnettverk, hvor dine kontakter i Norge og ikke minst dine kolleger inngår!" (Hagelia, 2014) Jeg kan skaffe meg et personlig læringsnettverk både privat og i jobbsammenheng. Læringen foregår på alle arenaer og i samspill med familie, venner, kollegaer eller andre som er med på å utvikle mitt læringsnettverk. Det er mitt behov som styrer hvordan mitt læringsnettverk skal være. Mitt læringsnettverk er kanskje noe av det viktigste jeg har og er i stadig endring og utvikling. Før jeg startet med dette studiet, så hadde jeg ikke et bevisst forhold til at jeg har et eget personlig læringsnettverk. Jeg bruker sosiale medier, deltar i ulike grupper både privat og på jobb, men har ikke tenkt over at dette er mitt personlige læringsnettverk. Jeg er sikker på at flere er i samme situasjon som meg. Allerede nå er jeg i ferd med å utvide mitt PLN gjennom dette studiet. Jeg er inne på ulike blogger, søker opp informasjon på nett og letter etter informasjon som er nyttig for meg.

Fordeler ved å ha et offentlig læringsnettverk er at du kan opprette kontakt med personer innen ditt interesseområde eller fagfelt.  I det offentlige læringsnettverket kan jeg skaffe meg lærdom om ulike fagområder som er viktig for meg. Tidligere ble kollokvie-grupper flittig brukt i skolen, og er fortsatt en del av studentenes skolehverdag. Den største forskjellen nå er at man ikke trenger å møtes fysisk, men man kan møtes digitalt. Dette betyr uendelige muligheter til å diskutere pensum, utfordre hverandre, be om hjelp eller samarbeide om gruppeoppgaver. Det fine med å møtes digitalt er man ikke må ha tid og mulighet samtidig, man går ikke glipp av noe. Man kan finne tilbake til tidligere tråder, starte nye, eller lese det andre har skrevet. Man lærer best av å delta selv, men man kan også finne svar på mye ved å observere det andre har diskutert tidligere. I bloggen fra 2014 kaller Marianne Hagelia dette for moderne kollokvier.

I denne leksjonen har jeg blitt introdusert for «Lærerbloggen». Etter å ha tittet litt på denne, så ser jeg at denne bloggen er en ressurs som jeg ønsker å bruke som en del av mitt personlige nettverk. Her finner jeg nyttig informasjon for meg som lærer, enten det er pedagogiske nettsteder, undervisningsopplegg, skolepolitikk osv.

Ulempen ved et slikt offentlig læringsnettverk er at du må ha interessen og evnen til å følge med på utviklingen, ha en viss grad av teknisk innsikt og ikke minst vite hvordan du skal utvide ditt personlige nettverk. Det krever en grad av oppfølging fra deg for at du skal få med deg «siste nytt», og at du må inn på læringsnettverket jevnlig for å holde deg oppdatert og skaffe deg ny kunnskap. I en hektisk hverdag kan et for stort offentlig læringsnettverk bli for krevende og føre til at det begrenses og ikke utvides. Det er viktig å ta vare på de ressursene du kommer over, men da må det gjøres på en hensiktsmessig måte. Jeg kan for lite om sosiale bokmerker og er pr. dags dato der at jeg lagrer sider jeg ønsker å ta vare på under «favoritter».  Etter å ha lest om sosiale bokmerker i denne leksjonen, så gleder jeg meg til å lære mer om hvordan jeg kan lagre mine favoritter på en mer hensiktsmessig måte. Slik jeg gjør det i dag, så er det både tungvint og uoversiktlig for meg som bruker og kan gjøre at jeg mister oversikten over gode læringsnettverk.

Avslutning

I dette blogginnlegget så har jeg satt fokus på hvordan jeg ser på læringsmetodene og lærerrollens utvikling fra jeg startet som lærer i 2003 og frem til nå, og hvordan jeg ser for meg fremtidens lærerrolle. I tillegg har jeg gitt et innblikk i personlig læringsnettverk (PLN).

Jeg mener læringsmetodene, lærerrollen og mitt personlige PLN henger sammen. Når jeg utvikler mitt PLN, så vil dette påvirke hvilke læringsmetoder jeg bruker i undervisningen. Ved å være aktivt med i et læringsnettverk innen mitt fagområde, vil jeg få ideer, råd, kunne samarbeide og få tilbakemeldinger fra personer som ønsker å dele av sin kompetanse og sine erfaringer.  Denne lærdommen og kunnskapen kan jeg bruke for å utvikle min lærerrolle, slik at jeg også utvikler læringsmetodene mine og at alt dette til slutt kommer elevene til gode. Avslutningsvis refererer jeg til Marianne Hagelia sin blogg fra 2014, hvor hun sier at «De åpne digitale plattformene som finnes på nettet gir næring til livslang læring ved at man utvikler nye strategier og metoder for læring, man bygger nye nettverk av fagfeller hvor den faglige samtalen ofte er åpen for alle som igjen deler mange typer ressurser, man jobber mer effektivt fordi man får hjelp og informasjon på kort tid, man finne nye samarbeidspartnere som kan gi ny næring til nye fagfelt og man øker kunnskapsnivået til mange – kontinuerlig.» (Hagelia, 2014)

Kildeliste: 

Hagelia, M. (2014). Moderne kollokvie – Personlig lætingsnettverk (PLN). Hentet 29.09.17 fra
https://dataskole.wordpress.com/2013/02/20/kollokvie-anno-2013-personlig-laeringsnettverk-pln/ 

Krokan, A. (2012). Smart læring – Hvordan IKT og sosiale medier endrer læring. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke