torsdag 15. februar 2018

DKL114N - Blogg 1

Litt om meg selv

Jeg utdannet meg i voksen alder og startet min yrkeskarriere  i 2003. Siden da har jeg jobbet ved samme barneskole og har i hovedsak vært lærer på mellomtrinnet. Dette skoleåret er jeg kontaktlærer for 3. trinn, et stort sprang for en typisk mellomtrinnslærer. Samtidig som jeg startet opp med 3. trinn, begynte jeg som deltidsstudent ved Høgskulen i Volda for å øke min kompetanse innen digital kompetanse. Jeg har fullført høstsemesteret og studiet DKL112N Læringsnettverk og profesjonsfaglig digital kompetanse.

IKT er en naturlig del av hverdagen og jeg jobber i en kommune hvor de har utarbeidet en egen IKT-plan med utgangspunkt i Kunnskapsløftet. Denne planen systematiserer hvordan vi skal jobbe med de digitale ferdighetene elevene skal ha tilegnet seg på de ulike trinnene. I tillegg er det satt av midler til oppgradering og innkjøp av digitalt utstyr ved de ulike skolene. Nå har alle klasserom smartboard, tilgang på pc, i-pad, kamera og videokamera.

Fra jeg startet som lærer i 2003 har utviklingen i forbindelse med digitalt utstyr vært stor ved vår skole. I 2003 hadde lærerne tilgang til en stasjonær pc pr. arbeidsrom. For en del år tilbake fikk vi hver vår bærbare pc, en ren luksus i hverdagen. Utviklingen har fortsatt og etter nyttår fikk vi hver vår i-pad som vi disponerer fritt. Smartboarden er flittig brukt daglig, vi bruker interaktive tavler, nettoppgaver og har tatt i bruk ulike apper på i-pad. Jeg har ingen erfaring med medieproduksjon og kjenner at jeg er spent på dette halvåret hvor medieproduksjon står på programmet.

Da jeg gikk på barne- og ungdomsskolen var eneste mediekanal radio og tv i tillegg til papirutgaver av ulike aviser. For egen del så kom den første datamaskinen i hus på midten av 1990-tallet i forbindelse med studiene til min mann. Etter hvert fikk vi koblet oss på internett og utstyret ble oppgradert. Mobiltelefonen gjorde også sitt inntog rundt de tider. I starten brukte vi internett til å søke opp informasjon, se på nyheter og kommunisere via mail. Etter hvert hektet vi oss på Facebook, blogger og andre sider av interesse.

Jeg liker å holde meg oppdatert på den digitale utviklingen, men savner en grundigere opplæring. Det blir mye prøving og feiling når jeg skal teste ut nye program, apper, læringsplattform osv. Det er dessverre for lite fokus på kompetanseheving i personalgruppa når det kommer til digital kompetanse. Opplæringen er mer tilfeldig og kanskje rettet mot enkeltpersoners behov og ikke en generell opplæring som hele personalgruppa kan dra nytte av i undervisningen.

Mitt ønske for dette semesteret er at jeg skal bli så trygg på medieproduksjon at jeg kan veilede mine elever på en slik måte at de utvikler sine digitale ferdigheter i tråd med Kunnskapsløftet og ikke minst samfunnsutviklingen. Pr. dags dato har jeg ingen erfaring med medieproduksjon og føler at det hemmer min kreativitet i forbindelse med ulike undervisningssituasjoner. 

En kort refleksjon om PfDK

Profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK) er et begrep jeg benyttet lite i min pedagogiske hverdag frem til høsten 2017 og jeg startet på studiet «Profesjonsfaglig digital kompetanse» ved Høgskulen i Volda. Ved vår skole benyttes i hovedsak begrepene digital kompetanse og digitale ferdigheter når vi jobber med pedagogisk utviklingsarbeid.

Profesjonsfaglig vil jeg definere som det jeg er utdannet til, at jeg gjennom lærerutdanningen har opparbeidet meg en fagkunnskap og en yrkesetikk som gjør at jeg kan utøve yrket mitt. Samtidig vil jeg også si at profesjonsfaglig er den kompetansen du skaffer deg underveis og at kompetansen vil være i kontinuerlig endring. Du vil gjennom årene skaffe deg mer erfaring og kompetanse på ulike områder gjennom for eksempel pedagogisk utviklingsarbeid, kurs og etterutdanning.

Begrepet digital kompetanse har sin «bakgrunn i undervisning om medier i skolen» (Erstad, 2010, s. 95). Slik jeg ser det er digital kompetanse den kunnskapen, ferdighetene og holdningene du har til teknologi, digitalt utstyr, læringsverktøy og ikke minst hvordan du bruker denne kompetansen i undervisningen. Hvordan kan jeg undervise elevene med bruk av digitalt utstyr slik at det skjer på en hensiktsmessig og trygg måte? Kan det for eksempel være elevinvolvering for å få tak i elevenes digitale kompetanse, som erfaringsmessig viser seg å være høy?

Jeg vil beskrive profesjonsfaglig digital kompetanse ved at jeg som lærer har den fagkunnskapen som er nødvendig for å legge til rette for en undervisning som er til det beste for eleven. Min profesjonsfaglige digitale kompetanse er der jeg er i dag. Jeg kan velge å bli der eller utvikle denne videre. Slik jeg ser det, bør og må min profesjonsfaglige digitale kompetanse være i kontinuerlig utvikling. Det er godt kjent at utviklingen i samfunnet setter større og større krav til de digitale ferdighetene hos den oppvoksende generasjonen. Det får innvirkning på min PfDK.

Jeg gleder meg til å ta fatt på jobben med medieproduksjon, digitalverktøy og sammensatte tekster i læring. Studiet vil helt sikkert by på utfordringer for meg, og jeg vil helt sikkert bevege meg ut av egen komfortsone, men jeg regner med at jeg etter endt studie vil sitte igjen men mange positive erfaringer og nyttig kunnskap. 


Litteraturliste


Erstad, O. (2010) Hva er digital kompetanse? Digital kompetanse i skolen - en innføring. (2. utgave) Oslo, Universitetsforlaget






onsdag 15. november 2017

Læringsdesign og baklengs planlegging

Innledning 

I denne oppgaven skal jeg lage en læringsutbyttebeskrivelse for et fag med utgangspunkt i lokale læreplaner der jeg tar hensyn til Blooms taksonomi i måten jeg formulerer læringsutbyttet på. Jeg vil komme inn på hvilke nivå i Blooms jeg ønsker elevene skal få læringsutbytte på slik at det samsvarer med læreplanmålene og sammenhengen timen/perioden går inn i.  

Jeg har brukt learningdesinger.org for å utforme læringsdesignet gjennom baklengs planlegging. Jeg vil komme med noen refleksjoner over hva slags nivå i SAMR-modellen de ulike aktivitetene ligger og hvorfor.

Til slutt vil jeg gjøre en vurdering av læringsdesignet ved hjelp av modellen for designtenkning og komme med noen refleksjoner på hva som kan videreutvikle læringsdesignet.

Læringsdesign og baklengs planlegging

I leksjonen om «Læringsdesign, ditaktikk og designtenkning» (2017) blir læringsdesign og designtenkning beskrevet med at det har fokus på elevforståing og aktiviteter. Lærere driver gjennom planlegging av undervisningstimene en form for læringsdesign ved at de knytter læringsmål til vurderingskriterier.  Den didaktiske relasjonsmodellen er et kjent verktøy når en lærer går inn i planleggingsarbeidet. «Det den didaktiske relasjonsmodellen ikkje tydeleggjer er korleis ein får til gode prosessar for elevane si læring. Den fungerer meir som eit verktøy for læraren enn for eleven som jo er den som skal lære noko». (DKL, V44) Læringsdesign og designtenkning bygger derimot på en måte å modellere designprosessen på hvor man tar utgangspunkt i forståelsen av eleven.

EMPATHY:  Ta utgangspunkt i eleven, forutsetninger og rammefaktorer de har osv. 

DEFINE:  Læringsutbyttebeskrivelse, læringsmålene ut fra konteksten til eleven og på et språk    
eleven forstår.

IDEATE:  Definere aktiviteter og vurderingskriterier som er forståelig for elevene.

PROTOTYPE: Lage en prototype av læringsdesignet.

TEST:   Teste ut prototypen og eventuelt videreutvikle den. 

Henning Fjørtoft ved NTNU (2017) beskriver baklengs planlegging ved at vi skal starte med det tenkte læringsutbyttet, så planlegge undervisningen, aktivitetene og oppgavene sett opp mot læringsutbyttet. Læringsutbyttet inneholder en aktivitet som er uttrykt med et verb, som eleven trenger for å nå læringsmålet på en bestemt måte. Det Henning Fjørtoft påpeker er at læring handler om hva elevene gjør, ikke hva vi lærere gjør. Dette samsvarer også med det A. Krokan (2017) skriver om i forbindelse med den teknologiske utviklingen, at konnektivismen utfordrer den tradisjonelle tenkningen rundt læring:

«Konnektivismen ses av mange som en ny teori om læring som tar utgangspunkt i noe av det Hattie (2010) fant var viktigst i sine analyser av hva som skaper effektiv læring: å ta utgangspunkt i hva elevene kan fra før, å sørge for at det er en god og tillitsfull relasjon mellom partene, og at den som skal lære, selv skjønner hva han eller hun kan, og hva han eller hun trenger å lære». (A. Krokan 2012, s.192).

I samfunnsfag på 3. trinn er et av temaene vi skal jobbe med dette året «Land langt mot nord».

Læringsutbyttebeskrivelse:
Kunne bruke digitale verktøy for å vise hvilke land som hører til Norden, plassere landene i Norden på kartet og kunne litt om de ulike landene, blant annet hvordan flaggene ser ut.

Det er beregnet at elevene skal jobbe over en periode på tre måneder med temaet «Land langt mot nord», og det vil være naturlig å periodisere de ulike områdene innenfor temaet. Elevene er kun 8 år og vi starter derfor opp med det nære og kjente først, for deretter å utvide horisonten og utforske større forhold.

Blooms taksonomi

Ture Reimer-Mattesen (2012) skriver i sin artikkel om Blooms Digital Taxonomy at Blooms taksonomi «giver gennem en klassifikation af forskellige typer kvalifikationer og kompetencer en forståelsesramme for, hvilke læringsmål der er vigtige at udvikle for at opnå “højere ordens tænkning” – altså kognitive processer på et højt niveau.  (T.Reimer-Mattesen, 2012)  Blooms taksonomi kan brukes for å strukturere og forstå læringsprosesser og hvordan vurderingsarbeidet foregår. Taksonomien gir en bedre forståelse av hvordan vi som lærere kan jobbe med læringsmål og læringsaktiviteter slik at elevene utvikler kognitive prosesser på et høyt nivå. Ture Reimer-Mattesen (2012) sier Blooms taksonomi har blitt revidert og oppdatert for også å gjelde noen av de 21. århundrets ferdigheter.

Kilde:  http://laeringsteknologi.dk/149/4roid/

Jeg kan bruke Blooms taksonomi til å beskrive læringsutbyttet jeg ønsker elevene skal oppnå i forhold til læreplanmålene og for den perioden vi jobber med Norden. Dette vil være med på å differensiere undervisningen ut i fra elevenes forutsetninger og hjelpe meg til å vurdere måloppnåelsen for hver enkelt elev. 

Huske:  Kunne navnene på de Nordiske landene og gjenkjenne flaggene. 

Forstå:  Vite hvor de Nordiske landene ligger geografisk, og kunne fortelle om et eller flere steder i Norden de kjenner fra før. 

Anvende: Kunne vise på kart hvor de Nordiske landene ligger, lage et tankekart over hva du husker fra de Nordiske landene, kunne tegne flaggene.

Analysere: Kunne sammenligne størrelse, innbyggertall, likheter og ulikheter mellom de Nordiske landene.

Vurdere: Kunne stille spørsmål rund likheter og ulikheter ved de Nordiske landene ut i fra den informasjonen du har fått.

Anvende:  Ved hjelp av Book Creator lage en digital bok som viser det du har lært om Nordiske landene og lagre boken i egen mappe i Office 365. 

Learningdesigner.com

I studiet DKL111 har vi jobbet med The Learning Designer, et nettbasert verktøy for å hjelpe til med etablering og deling av læringsdesign og for å støtte integrering av læringsteknologi. Her må du gi en læringsutbyttebeskrivelse og The Learning Designer hjelper deg til å se læringsutbyttet opp mot Blooms taksonomi. Dette verktøyet kan du bruke for å planlegge og strukturere eget læringsdesign når det gjelder tid, aktivitet, innhold slik at det er i tråd med baklengs planlegging. I eksemplene under vil du se hvordan The Learning Designer er brukt i forbindelse med læringsutbytte for 3. trinn.
 
Book Creator 

Book Creator er en verktøy-app som elevene kan bruke for å lage egne elektroniske bøker. Appen blir brukt av Statsped som kommer med denne beskrivelsen av verktøyet «Appen er meget enkel å bruke og gir fine bøker som resultat. Den har muligheter som gjør den ideell til bruk i spesialundervisning og den kan benyttes både for barneskole og i videregående skole.» (Statsped 2016). Elevene kan bruke sin kreativitet til å skape sine egne bøker ved å sette inn bilder, tekst, video, lydfiler, musikk osv. ut i fra egne forutsetninger. 
 
Undervisningsbeskrivelse


Jeg har brukt baklengs planlegging ved å ta utgangspunkt i læringsutbyttet og elevgruppen, og med bakgrunn i dette har jeg satt opp aktiviteter som jeg mener hver enkelt elev vil mestre og finne motiverende. Etter en kort intro, skal elevene ved hjelp av tankekart på i-pad vise hva de
kan om Norden fra før. Når de har jobbet med eget tankekart, går de sammen to og to. De skal da sammenligne tankekartene og utvide sitt eget med ny informasjon. For å markere denne endringen, bruker de en annen farge. Dette vil gjøre at jeg underveis kan vurdere hva elevene hadde av kunnskap fra før og ny kunnskap de har tilegnet seg. Ved hjelp av verktøy-appen Book Creator skal elevene lage sin egen elektroniske bok om Norden. Tankekartet de allerede har utarbeidet, kan de legge inn i denne boken. Vi skal jobbe med digitale kart, og elevene vil på den måten bli bevisst både størrelse og geografisk plassering, samtidig som de får «leke» seg med å plassere landene riktig.  Mot slutten av timen begynner de å lage sin elektroniske bok ved å utforme framsiden. De siste minuttene av økta vil jeg bruke til å korke timen, dvs. å stille åpne spørsmål til elevene om hva de har lært denne økten. Den elektroniske boken vil fortelle meg om læringsutbyttet til hver enkelt elev. 

The Learning Designer


Book Creator 




SAMR- modellen

Kathy Schrock(2016) beskriver SAMR modellen slik «SAMR is a model designed to help educators infuse technology into teaching and learning. Popularized by Dr. Ruben Puentedura, the  model supports and enables teachers to design, develop, and infuse digital learning experiences that utilize technology.»




Jeg vil nå ta for meg SAMR-modellen og se den opp mot læringsbyttebeskrivelsen for 3. trinn.

S – Substitution:  Elevene skal finne informasjon om de nordiske landene på nett, sammenligne størrelser, plassering, form osv.

Ved hjelp av i-pad vil elevene utvikle sine ferdigheter ved å bruke i-pad som et hjelpemiddel til å søke informsjon om bestemte tema. Lærer deltar som veileder i prosessen.

A – Augmentation :  Se på digitale kart og nettoppgaver hvor de kan plassere de nordiske landene på riktig sted på kartet.

Her vil elevene få muligheten til å bli kjent med himmelretningene og visualisere hvordan landene ligger i forhold til hverandre. De vil få en større bevissthet om geografisk plassering enn om vi bare bruker læreboka.

M – Modification:  Ved hjelp av digitalt utstyr og Book Creator får elevene en annen innfallsvinkel på temaet enn ved vanlig tradisjonell undervisning.

Både Book Creator og digitale hjelpemidler vil motivere elevene på en helt annen måte enn tradisjonell undervisning.

R – Redefinisjon:  Bruke Book Creator til å lage en egen elektronisk bok om Norden.

Ved å bruke Book Creator som verktøy i undervisningen, vil alle elevene, uansett nivå, oppleve mestring. De kan legge til bilder, video, musikk, lydfiler og det som måtte passe. De kan lese inn egen tekst eller ta bilde av læreboka om de ønsker og legge det inn i den elektroniske boka.


Videreutvikling av læringsdesignet

For å videreutvikle læringsdesignet er det viktig å gjøre seg refleksjoner underveis. Hva fungerer og hva fungerer ikke, og får jeg vurdert læringsutbyttet slik jeg ønsker?  I forbindelse med modellen for designtenkning så er det viktig å ta utgangspunkt i eleven, elevens forutsetninger og de rammefaktorene de har. Ved å la elevene bruke Book Creator gjennomgående i undervisningen, så vil undervisningen tilpasses hver enkelt elev, og som lærer kan du være en veileder i prosessen. Elevene vil jobbe ut fra sitt nivå, samtidig som de vil ha muligheten til å dele sin kunnskap med hverandre. 

Å utforme en læringsutbyttebeskrivelse som er på et språk eleven forstår, samtidig som den favner avklart tiltenkt læringsutbytte i forhold til lokale læreplaner, opplever jeg som utfordrende. Å jobbe aktivt med læringsutbyttebeskrivelser og ikke minst evaluere disse vil nok være viktig i videreutviklingen av læringsdesignet. Oppnår elevene tiltenkt læringsutbytte eller må læringsutbyttebeskrivelsen endres? 

Ved å bruke The Learning Design som verktøy blir du bevisst både aktiviteter, vurderingsform og tidsbruken. Dette gir en systematisk oversikt og synliggjør om aktivitetene og vurderingskriteriene vil være forståelig for elevene.  

Ved å teste ut prototypen av læringsdesignet, så oppdaget jeg at jeg hadde lagt inn for liten tid til enkelte aktiviteter med tanke på alder på elevene. Dette gjaldt i hovedsak å søke opp bilder
og informasjon på nett. Elevene brukte lengre tid på å sortere informasjonen de fant og plukke ut bilder og tekst de ville ha med i den elektroniske boken sin.  

Avslutning

Ved å bruke baklengs planlegging når et læringsdesign skal utformes, så vil elevenes forutsetninger og ressurser være i fokus. Henning Fjørtoft ved NTNU (2017) sier at målet med baklengs planlegging er at elevene skal forstå hva målet med undervisningen er og at han eller hun forstår hva som skal til for å nå dette målet. Det er utfordrende å lage en god læringsutbyttebeskrivelse, men Blooms taksonomi vil være til god hjelp for å få en bedre forståelse for hvordan lærere kan jobbe med læringsmål, læringsaktiviteter og hvordan vurderingsarbeidet foregår. The Learning Designer er et godt hjelpemiddel hvis det blir brukt aktivt. Jeg opplever dette som litt tidkrevende å bruke nå, men ved å benytte det til å utvikle læringsdesign i fremtiden, så vil denne prosessen utføres hurtigere etter hvert. For å knytte teknologien opp mot undervisningen så er SAMR-modellen nyttig og oversiktlig. Avslutningsvis så vil det alltid være viktig å gjøre refleksjoner underveis og vurdere læringsdesignet som er utviklet opp mot elevgruppen og læringsutbyttebeskrivelsen. 
Litteraturliste:

Haugen, H.E, Hægeland, T., Reiten, K., Sandberg, M.H., Steinset, A.S. (2015) Lærerens bok              Mylder – Naturfag og Samfunnsfag 3, Cappelen Damm AS.

Krokan, A. (2012) Smart læring, Hvordan IKT og sosiale medier endrer læring. Oslo: Fagbokforlaget.

Lærerplanverket for Kunnskapsløftet Grunnskolen (2015) PEDLEX Norsk skoleinformasjon 


Andre kilder: 

Fjørtoft, Henning (2017): Baklengs planlegging og vurdering for læring»: Hentet 08.11.17

Leksjonen om «Læringsdesign, ditaktikk og designtenkning» (2017): Hentet 08.11.17 

Leksjonen «Læringsdesign som rammeverk og metodikk»  (2017) : Hentet 09.1.17

Reimer-Mattesen, T. (2012) Artikkel: «Blooms digitale taksonomi»: Hentet 08.11.17

Schock, Kathy (2016) SAMR and Bloom’s : Hentet 09.11.17

Statlig spesialpedagogisk tjeneste (2016) Book Creator : Hentet 13.11.17










onsdag 18. oktober 2017

Barn og unges mediekultur og 21st century learning


Innledning

Barn og unges mediekultur og læring er et spennende tema, et tema som er sentralt i mitt virke som lærer. Skolen er kjent som en arena som gjerne henger litt etter i forhold til den digitale utviklingen i resten av samfunnet. Lærernes påvirkning på elevenes digitale læring må bli tydeligere og det må settes større fokus på det fra ledelsen i kommunene, på skolen og hos den enkelte lærer. Jeg mener det er viktig at vi kjenner godt til barns mediekultur, og hvordan den kan brukes på en positiv måte, ikke minst til læring. I tillegg er vi på vei inn i det Adman & Harman (2017) skriver om, nemlig 21st century learning. Her vil jeg gå mer inn på hva det er og hvilken betydning det kan ha for læreren. Et sentralt spørsmål er hvordan alt dette kan påvirke min hverdag som lærer, min planlegging og gjennomføring av undervisningen.
 
Kjennetegn ved barn og unges mediekultur og læring


Arne Krokan (2008) sier at det er forskjell på de som er født inn i det digitale nettsamfunnet og de som vokste opp uten de mulighetene som finnes i dagens digitaliserte samfunn, såkalte digitale immigranter. Det er vel en kjensgjerning at dagens barn og unge har tilgang til det meste innen digitalt utstyr fra de er ganske små. De kan formelig boltre seg i smarttelefoner, I-pad og pc, med tilgang til spill, sosiale nettsider og chattetjenester. Et eksempel på at barn blir født inn i det digitale nettsamfunnet er mitt barnebarn på 2 ½ år. Jeg har flere ganger latt meg imponere over hennes ferdigheter når det kommer til bruk av I-pad eller smarttelefon. Hun har full kontroll på hvordan hun navigerer seg frem og tilbake på de ulike appene hun har tilgang til. Viljen til å prøve og feile er tilstede allerede og får hun ikke til, så prøver hun igjen. Hvordan hun «sveiper» med fingeren over skjermen for å finne frem til det hun ønsker er ikke annet enn morsomt å se på. Hun er allerede i gang med å etablere digitale ferdigheter som hun vil bygge videre på etter hvert som hun blir eldre.

Bildedelingstjenester som Snapchat og Instagram brukes aktivt av mange barn allerede tidlig på barneskolen, til tross for anbefalt aldersgrense. Minecraft, Youtube og Moviestarplanet brukes av de yngre barna, og spesielt minecraftversjoner er populært hos mine elever på 3. trinn. Søker du opp en minecraftversjon på Youtube, så vil du se at enkelte har flere millioner visninger. Facebook og blogger i tillegg til Youtube brukes mer aktivt av større barn. Vi må heller ikke glemme smarttelefonene, og av mine 20 elever på 8 år, så er det 17 stk. som har noe av det siste på markedet når det gjelder smarttelefoner. Av disse 17, så har 11 av dem tilgang til ulike apper og søkefunksjoner på telefonen.

Den store fordelen dagens barn og unge har, er at de er født inn i dette digitale samfunnet og at læringen foregår på et annet nivå enn tidligere. Er det noe de ønsker å finne ut av, så kan de søke det opp digitalt, finne frem instruksjonsvideoer på nett, kommunisere gjennom sosiale medier eller bruke hverandre som direkte læringspartnere. «De digitalt innfødtes hjerner er forskjellige fra de boklærdes hjerner, både på godt og ondt. Det positive er at en gjennom dataspill og erfaringer med multimedier øver opp evnen til å takle raske endringer, til multitasking og til å lære på andre måter enn tidligere.» Arne Krokan (2012, s186-187).

21st century learning

«Endringer i samfunnet skjer i et stadig høyere tempo, noe som stiller krav til at kunnskap fornyes kontinuerlig» (NOU 2015:8, s.20). Samfunnsendringen skjer så kjapt at utdanningssektoren ikke greier å utvikle seg i takt med samfunnet. I 2013 ble det oppnevnt et utvalg som skulle se på barn og unges fremtidige kompetansebehov, og mye av det Ludviksen-utvalget støtter seg på kommer fra forskningsfeltet rundt 21st century learning. Hvilke kompetanser trenger fremtidens barn og unge for å møte dagens og morgendagens arbeids- og samfunnsliv? Et spørsmål som dukker opp i den sammenhengen er: De jobbene vi forbereder og utdanner dagens barn og unge til, vil de være der i fremtiden også? Utdanningssektorens utfordring blir å legge til rette for en samfunnsrettet utdanning slik at barn og unge har den kunnskapen, ferdighetene og holdningene de trenger for å møte fremtiden. For å gi en oversikt over fremtidens kompetansebehov gir Adman & Harman (2017) en oversikt over tre overgripende temaer i forbindelse med 21st century learning.

1) Grunnleggende fagkunnskaper
● Kjernekunnskap (Core content Knowledge)
● Informasjonskompetanse (Information Literacy)
● Fagovergripende kompetanser (Cross¬disciplinary knowledge/ synthetic knowledge)

2) Metakunnskap
● Problemløsning og kritisk tenkning
● Kommunikasjon og samarbeid
● Kreativitet og innovasjon

3) Humanistisk kunnskap
●Liv og karriere/jobbkompetanse
●Kulturkompetanse
●Personlig og sosialt ansvar (Ethical / Emotional Awareness)

Adman&Harman  (2017)  beskriver dette på følgende måte: «Elevene trenger først grunnleggende fagkunnskaper, så trenger de informasjonskunnskap for å forstå all informasjonen de oversvømmes av og tilslutt må de tilegne seg evnen til å se på tvers av fag og informasjonskunnskap altså utvikle fagovergripende kunnskaper» .

Hvilke konsekvenser vil dette få for meg og min lærerhverdag?

Den digitale hverdagen har inntatt skolene gradvis de siste årene, men usikkerhet, manglende kunnskap og ferdigheter rundt bruken av det digitale utstyret har gjort at skolen sakker bakut i forhold til samfunnsutviklingen og den digitale utviklingen som barn og unge er en del av. Hovedutfordringen for mange lærere, meg selv inkludert, er i en hektisk hverdag å få tid til å sette seg grundig nok inn i hvordan vi kan utnytte de digitale mulighetene som ligger der og venter. Det er lettere å velge bort enn å sette seg inn i det som oppleves som tidkrevende, fordi vi er digitale innvandrere. Spesielt lærere som har jobbet i skoleverket lenge bruker tid på å omstille seg til en mer digitalisert hverdag. Det er enklere å fortsette i samme spor som man alltid har gjort, fordi det er trygt og godt. Et eksempel på dette er en tidligere kollega av meg som pensjonerte seg for et år siden. Hun sa alltid at hun snart skulle pensjonere seg allikevel, så hun orket ikke å lære seg alle disse duppedittene som hun kalte det.

I fremtiden vil det bli viktigere og viktigere å legge til rette for at vi får flere digitalt kompetente lærere. Skal skolen bli en god læringsarena for den oppvoksende generasjonen, så må jeg som lærer følge med på samfunnsutviklingen og holde meg oppdatert, så jeg har de ferdighetene som er nødvendig for å møte den digitale hverdagen. Hvis ledelsen ved hver enkelt skole legger til rette for en delingskultur mellom de ansatte, hvor de kan dele kunnskap, ideer, tips og gode undervisningsopplegg, så tror jeg flere vil utforske mulighetene som ligger i den digitale verden. Jeg må investere av egen tid for å få dette under huden på lik linje med de andre ferdigheten vi underviser i.  

I forbindelse med 21st century learning stilte jeg et par spørsmål som jeg mener er viktig i forhold til min lærerrolle. Vi forbereder dagens barn og unge på fremtidens jobber, men hvilke jobber venter på disse barna når de står klare til å gå ut i arbeidslivet? Er det kanskje slik at enkelte yrkesgrupper er effektivisert gjennom den teknologiske utviklingen og er borte?

Lærerplaner og forskning vil også i fortsettelsen gi meg som lærer klare retningslinjer på veien videre. Det handler ikke om at det digitale skal ta over i undervisningen, men den må brukes som et fremtidsrettet verktøy, bli en naturlig del av undervisningen. Noe av den tradisjonelle undervisningen vil jeg fremdeles utrette. Ja, elevene lærer mye engelsk gjennom ulike spill og nettsamfunn, men de må allikevel få den grunnleggende opplæringen og forståelsen for oppbyggingen av språket slik jeg ser det. Jeg må bruke de mulighetene som finnes digitalt til å skape variasjon i undervisningen sammen med noe tradisjonell undervisning. Alt kan nok ikke foregå digitalt, vi må kunne uttrykke noe på papiret også, men kanskje i mindre grad enn tidligere. Den muntlige delen av språket skal uansett ha en stor plass i språkutviklingen for den enkelte elev. I tillegg må vi bli flinkere til å se på elevene som en ressurs i undervisningen, bruke den digitale kunnskapen de har tilegnet seg på fritiden gjennom kommunikasjon på ulike arenaer, egne produksjoner og fildelinger til å gjøre de til aktive elever i undervisningen.

Vi har de siste årene hatt stor fokus på lesing og regning i alle fag, men jeg tror det nå tvinger seg frem et behov i skolen for å rette søkelyset mot å øke de digitale ferdighetene hos lærerne. Skjer ikke det nå, vil konsekvensen bli at vi vil fortsette å sakke bakut i forhold til det digitaliserte samfunnet vi er en del av. Vi lærere har en stor oppgave foran oss, og den må vi må ta på alvor.

Hvordan kan jeg bruke denne forståelsen praktisk i klasserommet?

Som pedagog må jeg tørre å ta utfordringen som ligger foran meg og utfordre elevene digitalt. La de prøve og feile, lære av hverandre, være kreative og utforskende i ulike undervisningssituasjoner. Ikke nødvendigvis ha en ferdig mal som elevene skal følge til punkt og prikke, men gi dem noen verktøy som de kan jobbe med for å nå målet. Jeg jobber som nevnt på 3. trinn og denne høsten har vi jobbet med egennavn, stedsnavn og stor bokstav. Et av temaene har vært å skrive et postkort. Dette kan elevene gjøre digitalt på Canva, hvor de skal lage et postkort med tekst og bilde til en i familien.

Jeg har tatt utgangspunkt i egne elever når jeg skal visualisere hvordan jeg kan bruke denne forståelsen praktisk i klasserommet. Elevene er 8 år og har jobbet lite eller ingenting på ulike digitale redigeringsprogram.




I samfunnsfag har vi jobbet med temaet bronsealderen. Her kan elevene få velge seg ut et tema fra kapittelet og lage en plakat som skal henges opp i klasserommet.
Kilde:http://culturewatchnorthwest.blogspot.no/2009/07/columbia-plateau-rock-art-to-be.html 

Til slutt et eksempel på hvordan jeg som lærer kan bruke Canva i undervisningen. Denne oppgaven er tenkt opp mot kunst og håndverk. Elevene skal male sitt eget solsikkebilde, men inspirasjon fra Vincent van Goghs solsikkebilde.


Avslutning

Som pedagog er det viktig å tenke fremtidsrettet og at vi må ha en forståelse for den kunnskapen og de ferdighetene elevene trenger i dagens samfunn og ikke minst i fremtiden. Dette skal påvirke undervisningspraksis og fokuset jeg som lærer må ha på egen utvikling for å kunne sende elever trygt inn i 21st century. Kompetanse som gir meg som lærer muligheten til den læringen som skal til for den enkelte elev. Det at skolen setter seg selv i en bedre posisjon til å møte samfunnet med et spennende arbeidsliv, kan være avgjørende for enkelteleven. Det betyr i praksis at dagens barn og unge opparbeider seg kompetansen som de overgripende temaene Amdam & Harman (2017) nevner i forbindelse med 21.st century learning.


Kilder

Amdam, S. & Harman, J.(2017) Læring, kunnskap og 21st century skills. Høgskulen i Volda.
Krokan, A. (2012). Smart læring – Hvordan IKT og sosiale medier endrer læring. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke
Krokan, A (2008) Artikkel «Oppvekst i det digitale nettsamfunnet» Lest 10.10.17
http://www.krokan.com/arne/oppvekst-i-det-digitale-nettsamfunnet/
Regjeringen (2015) NOU 2015:8- Fremtidens skole. Hentet 12.10.17
http://nettsteder.regjeringen.no/fremtidensskole/files/2015/06/NOU201520150008000DDDPDFS.pdf


mandag 2. oktober 2017

Refleksjoner rundt læringsmetoder, lærerrollen og personlig læringsnettverk (PLN)


Har læringsmetodene for elevene endret karakter, eller er den tilnærmet uforandret? Hva har eventuelt forandret seg? 

Jeg var ferdig med min lærerutdannelse i 2003. I løpet av studiet var det lite fokus på digital kompetanse, ulike digitale læringsmidler og at vi måtte ha teknisk kunnskap. Når opplæringen av nye lærere i stor grad baserer seg på tradisjonelle undervisningsformer, og ikke mulighetene som finnes i det sosiale nettverket, da vil den digitale utviklingen på hver enkelt skole nødvendigvis ikke ha den progresjonen vi ønsker.

I min første jobb som lærer husker jeg at vi brukte overhead i klasserommet, mens vi på hvert arbeidsrom hadde tilgang til en felles stasjonær PC som vi kunne bruke ved behov. PC i klasserommet var totalt fraværende og vi hadde kun noen få til bruk for elevene. Dette stemmer overens med det Krokan beskriver «Skolen er tradisjonelt bygd rundt to typer formidlingsteknologier. Den ene er øyeblikkets personlige formidling gjennom lærerens undervisnings- og veiledningspraksis. Den andre er den skriftbaserte kulturens formidling gjennom lærebøker, og gjennom opplæring i bruk av skriftbaserte medier som bøker, arbeidshefter, kladdebøker og lignende.» (Krokan, 2012, s.69).  Dette førte til svært begrensede læringsmetoder og kunnskapsformidling.

Siden 2003 har kommunen jeg jobber i hatt en plan for bruk av midler i forbindelse med innkjøp av digitalt utstyr til skolene. Det ble gradvis kjøpt inn digitalt utstyr til skolene og som følge av samfunnsutviklingen og fokuset på elevenes digitale kompetanse, så har kommunen fortsatt å satse på digitalt utstyr ved skolene. Nå har alle klasserom smartboard, vi har tilgang på I-pad, pc, kamera, videokamera osv. som gir uante muligheter i undervisningen. Digitalt utstyr har blitt en del av hverdagen, mot at det var totalt fraværende når jeg startet som lærer. Undervisningen bærer mer preg av en digitalisert hverdag. Både lærere og elever har tilgang på interaktive oppgaver, digitale bøker, søkefunksjoner og digitalt utstyr som gjør at læringsmetodene for elevene har endret seg de siste årene. De siste årene har det blitt mer vanlig å gi elevene interaktive oppgaver i hjemmelekse, noe som betyr at vi er på vei til å se nye muligheter i det digitale nettverket vi omgir oss med.


Hvordan har lærerrollen endret seg i denne perioden?

Fra å være en mer tradisjonell lærer som hadde en litt mer ensformig undervisningsform, tvang det seg naturlig frem en endring. Med endringer i lærerplanen LK06, hvor digital kompetanse kom inn som en grunnleggende ferdighet, så måtte fokuset endres i undervisningen. Bruk av digitalt utstyr i undervisningen har nå blitt en naturlig del av skolens hverdag, selv om flere lærere føler på behovet for å øke sin kompetanse innen dette området.

Det meste av undervisningen i dag foregår både tradisjonelt og digitalt. Mange lærere har tilnærmet seg den digitale hverdagen med små skritt og prøver seg frem i en for mange delvis ukjent verden. I tillegg har de fleste skoler en læringsplattform som brukes daglig. Et eksempel på dette er at vi tidligere hadde meldingsbok, som nå har blitt digital meldingsbok gjennom Visma. Alt fravær registreres i Visma, ikke i fraværsbok som tidligere. Meldinger, beskjeder mellom ledelsen, kollegaer, foresatte, elever osv. foregår via mail eller læringsplattformen. Vi har interaktive tavler og digitale bøker med ulike funksjoner vi som lærere kan benytte oss av. 


Hvordan ser du for deg at framtidens lærerrolle vil være?

Framtidens lærerrolle vil være preget av den digitaliserte hverdagen som vi allerede er en del av og den utviklingen som skjer i årene som kommer.  Det er viktig at vi som lærere holder oss oppdatert og følger med på samfunnsutviklingen for å ruste elevene på best mulig måte. Fra at mange kommuner og skoler stengte tilgangen elevene hadde til sosiale medier, (Krokan, 2012), så ser man nå en dreining mot bruk av sosiale medier i undervisningen. (Krokan, 2012) viser til Liv Marie Schou som har gått motsatt vei og er pådriver for bruk av sosiale medier i skolen. Hun opprettet en side på Facebook for klassen sin og brukte denne i undervisningen. Hun opplevde skriveglede og mestring hos elevene sine med denne undervisningsformen, hun skapte interesse og engasjement hos elevene.

Den teknologiske utviklingen skjer i en rasende fart og skal elevene ha de digitale ferdighetene som er forventet i LK06, så må vi få flere digitalt kompetente lærere i skoleverket. Det må tydeliggjøres i enda større grad enn det gjøres i dag at digitale ferdigheter er en av de fem grunnleggende ferdighetene i LK06. Dette legger noen føringer for meg og min lærerrolle i årene som kommer. Jeg tror også vi må ufarliggjøre bruken av sosiale medier i undervisningen.

I tillegg så får vi flere og flere læremidler digitalt. Dette gjelder digitale lærebøker, nettoppgaver, smarttavler, søkefunksjoner, nettsider som er tilpasset de med lærevansker og de som trenger større utfordringer osv.



Personlig læringsnettverk (PLN)

Jeg har nå lært en del om personlig læringsnettverk (PLN) og at dette er viktig for min digitale utvikling og personlig læring. I sin blogg beskriver Marianne Hagelia personlig læringsnettverk på følgende måte "PLN handler om å dele ideer, ressurser, samarbeid og læring. Typiske trekk ved PLN er at det er et globalt læringsnettverk, hvor dine kontakter i Norge og ikke minst dine kolleger inngår!" (Hagelia, 2014) Jeg kan skaffe meg et personlig læringsnettverk både privat og i jobbsammenheng. Læringen foregår på alle arenaer og i samspill med familie, venner, kollegaer eller andre som er med på å utvikle mitt læringsnettverk. Det er mitt behov som styrer hvordan mitt læringsnettverk skal være. Mitt læringsnettverk er kanskje noe av det viktigste jeg har og er i stadig endring og utvikling. Før jeg startet med dette studiet, så hadde jeg ikke et bevisst forhold til at jeg har et eget personlig læringsnettverk. Jeg bruker sosiale medier, deltar i ulike grupper både privat og på jobb, men har ikke tenkt over at dette er mitt personlige læringsnettverk. Jeg er sikker på at flere er i samme situasjon som meg. Allerede nå er jeg i ferd med å utvide mitt PLN gjennom dette studiet. Jeg er inne på ulike blogger, søker opp informasjon på nett og letter etter informasjon som er nyttig for meg.

Fordeler ved å ha et offentlig læringsnettverk er at du kan opprette kontakt med personer innen ditt interesseområde eller fagfelt.  I det offentlige læringsnettverket kan jeg skaffe meg lærdom om ulike fagområder som er viktig for meg. Tidligere ble kollokvie-grupper flittig brukt i skolen, og er fortsatt en del av studentenes skolehverdag. Den største forskjellen nå er at man ikke trenger å møtes fysisk, men man kan møtes digitalt. Dette betyr uendelige muligheter til å diskutere pensum, utfordre hverandre, be om hjelp eller samarbeide om gruppeoppgaver. Det fine med å møtes digitalt er man ikke må ha tid og mulighet samtidig, man går ikke glipp av noe. Man kan finne tilbake til tidligere tråder, starte nye, eller lese det andre har skrevet. Man lærer best av å delta selv, men man kan også finne svar på mye ved å observere det andre har diskutert tidligere. I bloggen fra 2014 kaller Marianne Hagelia dette for moderne kollokvier.

I denne leksjonen har jeg blitt introdusert for «Lærerbloggen». Etter å ha tittet litt på denne, så ser jeg at denne bloggen er en ressurs som jeg ønsker å bruke som en del av mitt personlige nettverk. Her finner jeg nyttig informasjon for meg som lærer, enten det er pedagogiske nettsteder, undervisningsopplegg, skolepolitikk osv.

Ulempen ved et slikt offentlig læringsnettverk er at du må ha interessen og evnen til å følge med på utviklingen, ha en viss grad av teknisk innsikt og ikke minst vite hvordan du skal utvide ditt personlige nettverk. Det krever en grad av oppfølging fra deg for at du skal få med deg «siste nytt», og at du må inn på læringsnettverket jevnlig for å holde deg oppdatert og skaffe deg ny kunnskap. I en hektisk hverdag kan et for stort offentlig læringsnettverk bli for krevende og føre til at det begrenses og ikke utvides. Det er viktig å ta vare på de ressursene du kommer over, men da må det gjøres på en hensiktsmessig måte. Jeg kan for lite om sosiale bokmerker og er pr. dags dato der at jeg lagrer sider jeg ønsker å ta vare på under «favoritter».  Etter å ha lest om sosiale bokmerker i denne leksjonen, så gleder jeg meg til å lære mer om hvordan jeg kan lagre mine favoritter på en mer hensiktsmessig måte. Slik jeg gjør det i dag, så er det både tungvint og uoversiktlig for meg som bruker og kan gjøre at jeg mister oversikten over gode læringsnettverk.


Avslutning

I dette blogginnlegget så har jeg satt fokus på hvordan jeg ser på læringsmetodene og lærerrollens utvikling fra jeg startet som lærer i 2003 og frem til nå, og hvordan jeg ser for meg fremtidens lærerrolle. I tillegg har jeg gitt et innblikk i personlig læringsnettverk (PLN).

Jeg mener læringsmetodene, lærerrollen og mitt personlige PLN henger sammen. Når jeg utvikler mitt PLN, så vil dette påvirke hvilke læringsmetoder jeg bruker i undervisningen. Ved å være aktivt med i et læringsnettverk innen mitt fagområde, vil jeg få ideer, råd, kunne samarbeide og få tilbakemeldinger fra personer som ønsker å dele av sin kompetanse og sine erfaringer.  Denne lærdommen og kunnskapen kan jeg bruke for å utvikle min lærerrolle, slik at jeg også utvikler læringsmetodene mine og at alt dette til slutt kommer elevene til gode. Avslutningsvis refererer jeg til Marianne Hagelia sin blogg fra 2014, hvor hun sier at «De åpne digitale plattformene som finnes på nettet gir næring til livslang læring ved at man utvikler nye strategier og metoder for læring, man bygger nye nettverk av fagfeller hvor den faglige samtalen ofte er åpen for alle som igjen deler mange typer ressurser, man jobber mer effektivt fordi man får hjelp og informasjon på kort tid, man finne nye samarbeidspartnere som kan gi ny næring til nye fagfelt og man øker kunnskapsnivået til mange – kontinuerlig.» (Hagelia, 2014)
Kildeliste: 

Hagelia, M. (2014). Moderne kollokvie – Personlig lætingsnettverk (PLN). Hentet 29.09.17 fra
https://dataskole.wordpress.com/2013/02/20/kollokvie-anno-2013-personlig-laeringsnettverk-pln/
 
Krokan, A. (2012). Smart læring – Hvordan IKT og sosiale medier endrer læring. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke

torsdag 28. september 2017

Lenker til gode nettressurser

Matematikksenteret Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen. Dette er en nyttig side hvor  finner du temabaserte problemløsningsoppgaver som utfordrer elevene. Du kan se på filmer, finne undervisningsopplegg, oppfølging av nasjonale prøver, vurdering og kartlegging, ulike læringsressurser og litteratur m.m.

Matematikk.org  En ressurs for elever, foreldre, lærere og lærerstudenter. Oppgavene og spillene er laget slik at elevene kan velge nivå og få utfordringer etter hvert som de tilegner seg større ferdigheter. Her finner du oppgaver som utfordrer elevenes matematiske evner.

Multi Smart Øving  - adaptiv læring for 1. - 7. trinn. Krever lisens. Nettressursen tilpasser seg elevenes mestringsnivå og gir læreren en god oversikt over elevenes måloppnåelse. Det finnes også kapittelprøver, halvårsprøver og helårsprøver, men disse har jeg ikke fått prøvd ut ennå.

Mylder Nettoppgaver for 1. - 4. trinn i natur & miljø og samfunnsfag. Nettsiden er oversiktlig og oppgavene er supre som repetisjon av gjennomgått fagstoff.

Lesesenteret i Stavanger Nyttige tips og hjelp til bruk i lese- og skriveopplæringen. Vi har jobbet en del med "Språkløyper" ved vår skole, og har blitt veldig bevisst hvordan vi jobber med fagtekster og begreper i undervisningen.

Udir.no Oversikt over læreplan, nasjonale prøver, kartleggingsprøver, brukerundersøkelser og mye mer. I tillegg er det informasjon til både barn, unge og foreldre om mobbing og rettigheter. Det er også en oversikt over hva skolen skal gjøre. Et aktuelt tema i disse dager.




Mitt første blogginnlegg på DKL111
Hei!

Jeg heter Kristin og kommer fra Hadeland. Jeg har nå jobbet som lærer noen år, og ønsker å spe på med noen studiepoeng i DKL111. Det er i forbindelse med dette studiet at jeg har opprettet denne bloggen.

Jeg jobber som kontaktlærer for 3.trinn ved siden av dette studiet. Jeg gleder meg til fortsettelsen, og er helt sikker på at jeg kommer til å lære masse jeg kan ta med meg inn i klasserommet. :)

- Kristin

DKL114N - Blogg 1

Litt om meg selv Jeg utdannet meg i voksen alder og startet min yrkeskarriere  i 2003. Siden da har jeg jobbet ved samme barneskole og har...